Mens kraftige innstramningstiltak og skyhøye lånekostnader truer med å sende Europa inn i en enda dypere resesjon, går det så det suser her hjemme. Lave renter på grunn av utviklingen ute og økende vekst på grunn av høy aktivitet i oljesektoren gjør at store deler av norske husholdninger opplever at de gode tidene bare blir bedre og bedre.
Hvor lenge kan det vare?
DN.nos makropanel mener at utviklingen i økonomien nå er så sterk at selv et sammenbrudd i eurosonen ikke nødvendigvis truer med å sende oss inn en ny nedgangstid. Men de minner samtidig om at det finnes ett krisescenario som selv ikke vi ikke klarer å komme oss unna.
Mindre å gå på
Seniorøkonom Katrine Boye (33) i Nordea Markets peker på at vi for tiden ikke har like mange verktøy tilgjengelig for bruk om en krise skulle inntreffe. Da finanskrisen slo innover oss høsten 2008 kunne vi nemlig svare med både pengepolitikk, gjennom å kutte renten kraftig, og gjennom stimulanser fra finanspolitikken.
Boye: Vi har brukt opp litt av pengepolitikken, det er det som er interessant i dette. Forrige gang kunne vi stimulere kraftig med både pengepolitikken og finanspolitikken. Men nå får du ikke utlånsrentene fra bankene noe særlig ned. Selv om Norges Bank kan kutte renten ett prosentpoeng, eller helt til null, så tror jeg ikke man i en slik situasjon vil få bankene med på den rentenedgangen siden det er høye marginer på funding og høye marginer i pengemarkedet. Da er det finanspolitikken du har igjen.
Rente- og valutastrateg Bjørn Roger Wilhelmsen (37) i Swedbank First Securities og seniorøkonom Kjersti Haugland (34) i DNB Markets minner om at vi i forbindelse med finanskrisen i 2008 også fikk hjelp av at oljeprisen hentet seg raskt inn igjen. Og peker samtidig på at vi fremdeles har en stor pengebinge vi kan bruke til å stimulere økonomien.
Wilhelmsen: Det var mye som hjalp forrige gang. Renten ble kuttet gangske mye, noe som var veldig effektivt. Men også oljeprisen gikk opp igjen.
Haugland: Nå skal vi ikke glemme finanspolitikken heller.
Wilhelmsen: Nei, finanspolitikken var ganske heftig. Men hadde oljeprisen blitt liggende på 20 dollar fatet...
Boye: Det er krisescenarioet for Norge. Da tror jeg det blir svarte natta!
Hovedscenarioet er likevel at det fremdeles står bra til i norsk økonomi om ett år. Sjeføkonom Shakeb Syed (31) i Sparebank 1 Markets tror norsk økonomi til og med vil kunne klare å stå imot en situasjon der eurosamarbeidet blir oppløst.
DN.no: Hvordan står det til i norsk økonomi om ett år?
Haugland: Bra.
DN.no: Er det ingenting som truer?
Haugland: Jo, hvis det kollapser i Europa. Men hvis det går slik vi tror, at man hangler seg videre nede i Europa, så ligger alt til rette for at vi skal ha det veldig bra.
Syed: Men selv en kollaps kan vi kanskje til og med klare å tåle. Det spørs litt hvordan den blir. Den kan bli totalt ukontrollert, det er det som er worst case-scenarioet. Men selv en opprivning av eurosonen sånn noenlunde kontrollert kan man kanskje klare å tåle her i Norge.
Haugland: Ja, vi har finanspolitikken og alle disse tiltakene som ligger klare fra forrige gang, som finansfondet. De ligger der og er klar til å bli tatt i bruk. Men som Katrine sier, vi har ikke pengepolitikken. Selv om kronen vil depressiere ganske kraftig i et slikt scenario. Da vil realrenten gå kraftig ned. Det kan hjelpe.
Boye: Men tenker folk på realrenten? Jeg tror ikke forbrukerne tenker at nå har jeg negativ realrente og nå kan jeg bruke masse penger.
***
Truer stabiliteten
Men det er ikke bare nedgangstidene ute som truer stabiliteten i norsk økonomi. Lave renter, stigende boligpriser og økende gjeldsbelastning i husholdningene har skapt bekymring hos norske myndigheter. Nylig skjerpet Finanstilsynet retningslinjene for hvor store lån man kan ta opp ved kjøp av bolig. Tiltaket har fått kritikk fra flere hold, blant annet fordi det skaper problemer for unge som skal inn i boligmarkedet. Både Boye og Haugland minner imidlertid om at det var vel så strenge regler for å få boliglån får et tiår siden.
Wilhelmsen og porteføljeforvalter Olav Chen (34) i Storebrand Kapitalforvaltning peker på at det likevel er krefter som ønsker å fjerne regelen igjen.
Haugland: Vi kan håpe at vi blir flinkere til å betale ned på lånene. At vi kanskje bruker litt av handlingsrommet nå til litt lavere gjeldsvekst. Og Finanstilsynet har kommet med tiltak som fra et makroøkonomisk perspektiv er sunt.
Wilhelmsen: Jeg ser noen politikere som begynner å stille spørsmål om man ikke skal reversere dette.
Chen: Ja, hele opposisjonen.
Syed: Det er populistisk, det da. Du vinner alltid stemmer på det.
Boye: For meg virker det som at vi nå går tilbake til situasjonen slik det var for ti år siden. Det var et frislipp utover på 2000-tallet. Men da vi begynte å studere i Bergen hadde vi ikke hatt sjanse til å kjøpe leilighet, fordi man måtte ha egenkapital.
Haugland: Det var ikke aktuelt!
Haugland: Det er ikke slik at det er blitt så strengt nå. Det er jo ikke så lenge siden det var slik.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.