«Jeg vil definitivt si at dette var de første timene i innledningen av den finansielle uroen. Rådet måtte stille en diagnose på veldig kort tid, finne ut hvilket problem vi måtte hanskes med, og ta beslutninger nesten umiddelbart. Dette var 9. august 2007. Vi hadde en veldig viktig beslutning å ta, noe som på en måte var den første viktige beslutningen en sentralbank måtte ta med tanke på å gjøre noe med denne eksepsjonelle tilstanden. Jeg husker at jeg tenkte at «dette er en alvorlig situasjon som trenger en riktig respons»
Slik husker tidligere ECB-sjef Jean-Claude Trichet dagen som for ettertiden er blitt stående som starten på den største økonomiske krisen i verden i nyere tid.
Toppsjef Adam Applegarth i den britiske banken Norhtern Rock husker også dagen svært godt.
- Det var dagen som forandret verden, sa han senere.
Sjokkbølger
På nettopp denne dagen for fem år siden sendte den franske storbanken BNP Paribas sjokkbølger gjennom verdens finansmarkeder. Banken stengte tre av sine investeringsfond for uttak fordi det ikke lenger var mulig å fastsette verdiene på fondenes investeringer i amerikansk boliggjeld.
Tapene på lån til de etterhvert mye omtalte subprime-kundene hadde begynt å øke kraftig kraftig i USA. Lånene var blitt pakket sammen i kompliserte verdipapirer og solgt videre. Ingen hadde full oversikt over hvem som eide dem og hvor mye de eide.
9. august 2007 ble BNP Paribas den første store finansinstitusjonen i verden som innrømmet at den hadde stor eksponering mot subprime. Og banken innrømmet samtidig at det ikke lenger var mulig å si om lånene i det hele tatt var verdt noe.
- Dette er verdipapirer der det rett og slett ikke kan bli fastsatt en pris fordi det ikke er noen handel i dem. Det er ingen som byr på dem. Boliglån, og spesielt subprime-lån, har ikke noen kjøpere, sa investeringsirektør Timothy Ghriskey i Solaris Asset Management LLC til Bloomberg News samme dag.
Fullstendig frys
Frykten for at andre banker hadde lignende problemer med råtne amerikanske boliglån førte til at pengemarkedet frøs fullstendig til. Dette er markedet hvor bankene låner penger seg imellom i korte perioder og uten sikkerhet. Rentene på pengemarkedslån steg kraftig fordi bankene fryktet at motparten ikke var i stand til å gjøre opp for seg når lånet skulle betales tilbake.
- Alle banker er under mistanke nå, så ingen er villige til å låne penger til hverandre, sa en pengemarkedstrader til Bloomberg samme dag.
Stopper pengemarkedet tar det kort tid før hele økonomien stopper opp. Dersom bankene hverken får låne eller vil låne til hverandre, kan de heller ikke drive normal utlånsvirksomhet til bedrifter og personkunder. Det ville for eksempel betydd at næringslivet ville gått i stå, fordi bedriftene ikke lenger ville fått finansiert sine investeringer, og boligmarkedet stoppet fullstendig opp fordi ingen privatpersoner fikk lån til å kjøpe bolig.
Det var frykten for en slik situasjon, der hele finansmaskineriet i økonoimien stopper opp, som fikk sentralbanksjef Jean-Claude Trichet til å tenke at han måtte handle raskt. På morgenen 9. august 2007 sendte sentralbanken ut følgende beskjed til europeiske banker.
«ECB merker seg at det er spenninger i europengemarkedet, selv med normal tilførsel av likviditet. ECB følger situasjonen nøye og er klar til å handle for å sikre fungerende forhold i europengemarkedet».
- En av utfordringene var at vi måtte ta avgjørelser svært fort på rådsnivå. Og vi viste nok en gang, takket være telekonferanser, at vi i løpet av en og en halv eller to timer kunne gjøre en fullstendig bedømmelse av situasjonen og ta en beslutning, sa Trichet i et intervju med Financial Times i desember 2008.
Pøste ut penger
Denne dagen var konklusjonen dramatisk: For første gang siden terrorangrepene mot USA 11. september 2001 bestemte sentralbanken seg for å tilføre banksystemet mer penger. Noen timer etter den første meldingen kom det derfor en ny melding til bankene:
«Operasjonen for å finjustere likviditeten blir gjort for å sikre fungerende forhold i europengemarkedet. ECB har til hensikt å gi 100 prosent tildeling på alle bud som den mottar»
Panikken i pengemarkedet hadde sendt renten til 4,7 prosent for korte lån, langt over det som ble regnet som normale nivåer. Hos ECB fikk bankene låne så mye de ville til 4 prosent. Bankene kastet seg over tilbudet. Resultatet ble at 49 banker fikk tilført 94,8 milliarder euro - det høyeste beløpet som noensinne hadde blitt tildelt gjennom en slik operasjon.
Den påfølgende dagen fulgte den amerikanske sentralbanken Federal Reserve opp med tilsvarende tiltak.
Men hverken ECB eller Fed klarte å stoppe panikken. I dagene, ukene, månedene og årene som fulgte gikk det bare fra vondt til verre:
- 14. september 2007 Northern Rock
Frykten for den råtne, amerikanske boliglånsgjelden skapte en dominoeffekt i kredittmarkedene. Prisen på en rekke ulike gjeldspapirer kollapset. Markedet tørket inn og skapte en kjedereaksjon som førte til at banker til slutt gikk tom for penger fordi de ikke lenger klarte å refinansiere gjelden i markedet.
Den britiske banken Northern Rock ble krisens første offer. Banken hadde lånt inn store summer i finansmarkedene for å kunne låne ut penger til boliglånskundene, og banken var derfor helt avhengig av å selge disse lånene tilbake igjen i markedet for å betjene gjelden.
Da markedet for verdipapirisert boliggjeld tørket inn i august ble banken avhengig av myndighetenes hjelp for hå holde seg flytende. I midten av september gir Storbritannias finansminister Alistair Darling grønt lys for å gi banken støtte. Det utløser panikk hos bankens innskuddskunder. De frykter at banken vil kollapse og stiller seg i kø utenfor bankens filialer for å ta ut sparepengene sine.
- 1. oktober 2007 Tar giganttap
Sveitsiske UBS blir den første av de store bankene i verden som regskapsfører store tap på subprime. Toppsjefen og styreformannen i banken går av som følge av tapene på 3,4 milliarder dollar.
Senere samme dag legger den amerikanske storbanken Citigroup frem sine kvartalstall der banken tar 3,1 milliarder dollar i subprime-relaterte tap. 14 dager senere må banken skrive ned subprime-lånene med ytterligere 5,9 milliarder dollar. Og bare i løpet av det neste halvåret er tapene kommet opp i 40 milliarder dollar.
- 30. oktober 2007 Må gå
Toppsjefen i den amerikanske investeringsbanken Merrill Lynch går av etter at banken offentliggjør en eksponering på 7,9 milliarder dollar mot subprime-markedet.
- 13. desember 2007 Global innsats
Den fem store sentralbankene i verden går sammen om å tilby milliarder av dollar i lån til bankene. Tiltaket gir en viss lettelse i pengemarkedene.
- 19. desember 2007 Nye nødlån
Federal Reserve pøser ut nye 20 milliarder dollar i kriselån til bankene.
- 21. januar 2008 Børskrakk
Børsene verden over opplever sitt største fall siden 11. september 2001. Her hjemme er utviklingen enda mer dramatisk. Børsfallet på Oslo Børs er det verste siden 1991.
- 22. januar 2008 Kutter kraftig
Den amerikanske sentralbanken kutter styringsrenten med 0,75 prosent - det største kuttet på 25 år - for å forsøke å forhindre at økonomien havner i en resesjon.
- 17. februar 2008 Staten blir eier
Britiske myndigheter tar over eierskapet i krisebanken Northern Rock.
- 17. mars 2008 På billigsalg
Bear Stearns er nær kollaps. Den femste største investeringsbanken på Wall Street blir overtatt av rivalen JP Morgan Chase for 240 millioner dollar. Ett år tidligere var banken verdt 18 milliarder dollar.
Kjøpet blir organisert av Federal Reserve som gir JP Morgan 30 milliarder dollar i sentralbanklån i forbindelse med oppkjøpet.
- 8. april 2008 Store tall
Det internasjonale pengefondet IMF advarer om at tapene fra kredittkrisen kan bli på over 1000 milliarder dollar.
- 22. mai 2008 Må hente penger
Den sveitsiske storbanken UBS' tap på subprime har kommet opp i 37 milliarder dollar. Banken henter inn 15,5 milliarder dollar gjennom en emisjon.
- 14. juli 2008 Fannie og Freddie
De børsnoterte amerikanske boliglånsinstitusjonene Fannie Mae og Freddie Mac, som garanterer eller eier over 5000 milliarder dollar i amerikansk boliggjeld, må få hjelp fra myndighetene.
- 7. september 2008 Må overta
I en av de største redningsaksjonene i USAs historie blir boliglånsinstitusjonene Fannie Mae og Freddie Mac overtatt av myndighetene. Finansinister Henry Paulson mener selskapene utgjør en systemisk risiko og at situasjonen vil bli verre om ikke myndighetene foretar seg noe.
- 10. september 2008 Et varsel
Investeringsbanken Lehman Brothers legger frem kvartalstall som viser at banken gikk med 3,9 milliarder dollar i underskudd i de tre månedene frem til utgangen av august.
- 15. september 2008 Finanskrisen er et faktum
Investeringsbanken Lehman Brothers kollapser etter at myndighetene nekter å stille opp i en ny redningsaksjon. Konkursen blir for ettertiden stående som hendelsen som førte til at kredittkrisen utviklet seg til en verdensomspennende finanskrise.
Samtidig blir investeringsbanken Merrill Lynch overtatt av Bank of America.
- 16. september 2008 Too big to fail
Verdens største forsikringsselskap står i fare for å kollapse. Sent på kvelden tirsdag 16. september griper amerikanske myndigheter inn etter at private aktører ikke har lykkes i å finne en løsning for selskapet.
Federal Reserve låner forsikringsgiganten 85 milliarder dollar over de neste to årene, mot å få en eierandel på 79,9 prosent i selskapet.
- 18. september 2008 En plan
inansminister Henry Paulson og sentralbanksjef Ben Bernanke begynner planleggingen av kriseplanen. Det første utkastet er skrevet på tre A4-sider og beskriver en redningsoperasjon der amerikanske myndigheter bruker 700 milliarder dollar til å kjøpe råtne lån fra vaklende finansinstitusjoner.
- 19. september 2008 Global redningsaksjon
Verdens lånemarkeder har fullstendig gått i lås. Verdens største sentralbanker går sammen om å tilføre 180 milliarder dollar i markedene.
- 25. september 2008 Gigantene faller
USAs største sparebank Washington Mutual går overende og utløser den største bank-konkursen i amerikansk historie.
- 30. september 2008 En garanti det blir vanskelig å leve med
Irske myndigheter garanterer for landets vaklende banker, en garanti det senere skal vise seg umulig å overholde.
- 3. oktober 2008 Uker med tautrekking
Politkerne i Kongressen vedtar endelig redningspakken på 700 milliarder dollar.
- 6. oktober 2008 Første land utfor stupet
Islandske myndigheter lanserer en plan for å redde landets banker. De påfølgende dagene kollapser landets tre største banker, Landsbanki, Glitnir og Kaupthing. Senere får Island et lån på 2,1 milliarder dollar fra IMF og blir dermed det første vest-europeiske landet siden 1976 som mottar støtte fra fondet.
- 8. oktober 2008 Kutter sammen
Seks store sentralbanker i verden går sammen om koordinerte kutt i sine respektive styringsrenter på 0,5 prosentpoeng.
- 1. desember 2008 Resesjon
Amerikanske myndigheter melder at nasjonen nå offisielt er i en økonomisk resesjon.
- 9. mars 2009 Bunnen
Tungvektsindeksen Dow Jones Industrial når bunnen etter finanskrisen. Fra toppen i oktober 2007 falt indeksen mer enn 53 prosent.
- 10. oktober 2009 Løy om underskuddet
Sosialistene vinner valget i Hellas og George Papapandreou blir statsminister. En uke senere avslører han at det greske budsjettunderskuddet er dobbelt så stort som den forrige regjeringen rapporterte.
- 27. april 2010 Søppel
S&P nedgraderer gresk gjeld til søppelstatus. Landets allerede skyhøye lånekostnader i finansmarkedene stiger ytterligere. Landet er i praksis utestengt fra markedet.
- 2. mai 2010 Krisen i eurosonen er et fakutm
Hellas ber naboene i eurosonen om nødhjelp og får låne 110 milliarder euro av IMF og meldemmene i eurosamarbeidet. Landet må gå med på kraftige budsjettkutt og tett oppfølging fra den såkalte troikaen - EU, ECB og IMF.
- 28. november 2010 Dyr garanti
Irske myndigheter, som har garantert for sitt kriserammede bankvesen, må be om 85 milliarder euro i krisehjelp fra EU.
- 5. mai 2011 Portugals tur
Portugal blir det tredje landet som ber om nødhjelp fra naboene i eurosamarbeidet og IMF. Lånepakken er på 78 milliarder euro.
- 5. august 2011 Mister toppratingen
S&P nedgraderer amerikansk statsgjeld fra toppratingen.
- 22. juli 2011 Ny runde
Hellas får sin andre lånepakke fra EU og IMF på 109 milliarder euro.
- 7. august 2011 Frykter gigantkollaps
ECB starter oppkjøp av spansk og italiensk statsgjeld etter at rentene på landets statsgjeld har steget til krisehøye nivåer i annenhåndsmarkedet. I markedet frykter man at eurosonens henholdsvis tredje og fjerde største økonomier også blir nødt til å be om finansiell støtte fra nabolandene.
- 12. november 2011 Går av
Silvio Berlusconi går av som statsminister i Italia. Mario Monti overtar som leder for en overgangsregjering som består av teknokrater.
- 9. desember 2011 En lang natt
Topplederne i EU bruker store deler av natten til å meisle ut en ny retning for eurosamarbeidet. Lederne blir enige om en strengere og mer sentralisert budsjettkontroll. Storbritannia og Ungarn nekter å skrive under på avtalen.
- 16. desember 2011 Billiglån til Europa
ECBs nye sentralbanksjef Mario Draghi lanserer et nytt og oppsiktsvekkende tiltak. Europeiske banker får låne så mye penger de ønsker i tre år til sentralbankens signalrente på 1,0 prosent. i to runder før og etter jul låner europeiske banker mer enn 1000 milliarder euro fra sentralbanken.
- 21. februar 2012 Kutter gjeld
Hellas inngår en avtale med private långivere som ettergir nærmere 70 prosent av obligasjonsinvesteringene.
- 6. mai 2012 Avgjørene valg
Presidentvalget i Frankrike ender med seier til sosialistenes kandidat Francois Hollande vinner. Valgresultatet fra parlamentsvalget i Hellas fører til at det blir umulig å danne en flertallsregjering. I nyvalget litt over en måned senere ble det klart at grekerne valgte politikere som ville arbeide for at landet blir værende i eurosamarbeidet.
- 29. juni 2012 Nytt toppmøte
Toppmøtet i EU vedtar at krisefondene EFSF/ESM kan brukes til å gjøre støttekjøp av lands statsgjeld dersom landene selv ber om det.
- 26. juli 2012 Skal gjøre alt
ECB-sjef Mario Draghi lover i en tale å gjøre alt som er innenfor ECBs mandat for å redde euroen. Og tro meg, det er nok, la han til. Uttalelsen kom etter at lånerentene på spansk og italiensk statsgjeld over sommeren på ny nådde nivåer som over tid ikke vil være bærekraftig for landet.
- 2. august 2012 Varsler nye tiltak
Mario kommer ikke med konrkete tiltak i forbindelse med sentralbankens rentemøtet, men antyder at banken vil starte opp igjen støttekjøpene av spansk og italiensk statsgjeld så snart EUs krisefond får på plass sitt oppkjøpsprogram.
Dermed er det opp til EU-toppene, samt spanske og italienske myndighetene, om og når det kommer et nytt krisetiltak.
Les også:
ETT ÅR ETTER: Verden vil slite med ettervirkninger
Den svarteste dagen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.