Hellas har som mål å redusere gjelden med 100 milliarder euro, og har nå sikret seg 92 milliarder i gjeldsreduksjon.
Les: - Stor oppslutning om gresk gjeldsavtale
- Det er høyere oppslutning enn man kunne håpe på, men de er fortsatt ikke i mål, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets.
Utfordringen er at det mellom dagens fangst og målet ligger et klassisk dilemma. Hellas må bruke tvang for å bikke 100 milliarder euro, men det vil gi dem nye 13 milliarder i gjeldslette.
Med 13 milliarder er gjeldsletten på 105 milliarder euro, fem milliarder mer enn ambisjonen var. Dette kuttet er nødvendig for at Hellas skal klare å få gjelden ned til 120 prosent av BNP. Det er igjen en betingelse for at Hellas skal få sine nye kriselån fra EU og IMF.
CAC eller ikke CAC?
En lov som ble vedtatt i februar gir greske myndigheter lov til å tvinge med seg de kreditorene som ikke frivillig ga sitt ja til restruktureringsavtalen. Dette gjelder de kreditorene som sitter på obligasjoner som er underlagt gresk lov.
Virkemiddelet myndighetene i dag skal ta stilling til om de vil bruke er kalt CAC, collective action clauses.
Bruken av dette tvangsmiddelet er på ingen måte uproblematisk.
- Diskusjonen blir nå om man skal ta i bruk disse CAC-ene, sier Dørum.
Mange milliarder å vinne
Det er flere argumenter både for og mot.
- I den ene vektskålen ligger disse 13 milliardene. Det er seks prosent av BNP, et ikke ubetydelig beløp, sier Dørum.
Dersom myndighetene ikke lykkes i å få de private kreditorene til å kaste med disse 13 milliardene i restruktureringen, må pengene finnes et annet sted i balansen.
- Alternativet er at Hellas må kutte mer i offentlige utgifter, at de må privatisere mer, eller at EU må stille opp med nye lån, sier Dørum.
Et annet argument for å bruke tvang, er at det å la være kan straffe seg.
- Signalet til dem som ikke stiller opp "frivillig" er da at de har mulighet til å få 100 prosent av fordringen sin, og ikke 25 prosent. Beskjeden er at de har alt å vinne på å stritte imot, sier sjeføkonomen.
Gjeldsslettingen innebærer at långiverne godtar et samlet tap på nesten 75 prosent når tapte renteinntekter er regnet med.
- Det kan komme senere restruktureringer i Hellas og andre land, og det å la de ikke samarbeidsvillige slippe unna det kan bli en utfordring senere.
Kan føre til uro i markedene
Dersom Hellas velger å bruke tvang gjennom CAC-ene, kan det utløse en rekke hendelser som kan skape støy og uro både for Hellas og for markedene.
Bruk av CAC-ene vil kunne betraktes som en kreditthendelse, noe som vil utløse kredittforsikringer markedsaktører har tegnet mot mislighold av den greske gjelden (CDS-er).
Les: Vil slå kloa i 18 milliarder
Dørum peker på at noen har noe å vinne på dette. Sannsynligvis har hedgefond har posisjonert seg i CDS-er og i statsobligasjoner.
- Ved å blokkere en avtale kan de kanskje kreve at cds-ene utløses. Hvorfor skal man hjelpe disse spekulantene, spør Dørum.
I denne vektskålen ligger det også at CDS-markedet er uoversiktlig, sier Dørum. Det er vanskelig å vite hva ringvirkningene av å eventuelt utløse CDS-ene blir.
- Det kan bli en uoversiktlig hendelse som man ønsker å unngå, sier han.
Sitter langt inne å erkjenne konkurs
Å bruke tvang kan også bli en bitter pille for greske politikere.
- Det blir å erkjenne en konkurs. Det blir den første konkursen i et euroland, og første konkursen i et industriland i moderne tid, sier Dørum.
Dette kan også føre til negative ringvirkninger for anre land der långiverne kan frykte konkurs.
- Kombinasjonen av at den europeiske sentralbanken har gitt seg selv forrang og at får en slik konkurs kan gjøre andre långivere mindre villige til å låne Irland og Portugal penger. Det kan gjøre finanseringssituasjonen deres bli vanskeligere, og dermed kan forutsetningen for deres låneavtaler ryke, sier Dørum.
Tror det må bli tvangsinnløsning
Trass i at beslutningen langt fra er enkel og langt fra gitt, tror Dørum greske myndigheter vil måtte kjøre løpet ut.
- Jeg tror det vil ende med tvangsinnløsning fordi de har vært så tøffe i trynet på det, sier Dørum.
Greske myndigheter har ved flere anledninger signalisert at de er villige til å bruke tvang for å oppnå målet på 100 milliarder euro.
Beslutningen om bruk av tvangsmidler vil tas senere i dag, og vil offentliggjøres klokken 14.
Les:
- Hellas-historien bør være parkert for nå
- Enighet om ny krisepakke til Hellas
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.