«Hadde det vært i Norge hadde det aldri blitt noe Microsoft. For det første hadde de blitt stengt av arbeidstilsynet, fordi de i startfasen satt i en garasje og jobbet. For det andre var Microsoft verdt 300 milliarder før de hadde omsatt en krone, så de hadde blitt drept av formuesskatten før de hadde fått solgt en eneste softwarepakke».
Utsagnet tilhører Arne Hjeltnes, og lånes av Rema-sjef Ole Robert Reitan i boken «Norge 2020. Hva skal vi leve av i fremtiden». Her har unge bedriftsledere og tillitsvalgte som ble samlet av nærings- og handelsminister Trond Giske for to år siden fått skrive ned sin visjon for norsk næringsliv i årene som kommer.
Samlet mot formuesskatten
Da Giske presenterte boken mandag var han nøye med å understreke at de to gruppene verken hadde som mål å bli enige eller komme frem til konkrete politiske forslag, men gi innspill. Akkurat dét gjenspeiles i rapporten, som er en samling av 33 individuelle tekster snarere enn ett sammenhengende verk.
Les også: - Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden
Likevel er det minst én sak som skal ha skapt konsensus hos bedriftslederne: motstanden mot formuesskatten.
- Jeg vil tro at stort sett alle deler det synet at formuesskatten er et problem, bekrefter Jon S. von Tetzchner, en av gründerne bak det norske IT-selskapet Opera, overfor DN.no.
- Du kan få en uheldig problemstilling hvis et selskap får høy verdsettelse og gründere som da må selge seg ned. Det å ha med gründere, gjerne over flere generasjoner, er en nødvendighet dersom du skal ha en langsiktig verdi- og resultatstigning. Jeg tror du tenker på en litt annen måte når du prøver å bygge over en lengre periode.
Tetzchner sa opp stillingen som administrerende direktør i Opera i 2010, men er fortsatt selskapets største aksjonær med 10,8 prosent av aksjene. Han sier at han selv er nødt til å selge eiendeler for å betale skatt.
- Diskriminering
Hjeltnes’ Microsoft-sitat om formuesskatten ble tatt opp av Line Ellingsen, som er daglig leder i Ellingsen Seafood, et av Nord-Norges største havbruksselskaper.
- Det blir en diskriminering i forhold til andre bransjer og andre eierskap, for det rammer bare privateide norske bedrifter. Det er penger som blir tatt ut av bedriften som man heller kunne brukt til andre ting, for eksempel innovasjon eller oppkjøp, sier hun.
Giske vil ha løsning etter valget
Næringsministeren har flere ganger tidligere sagt at han ser for seg en endring av formuesskatten, et standpunkt som er på kant med regjeringens gjeldende politikk – og som han benyttet mandagens anledningen til å gjenta.
- Det er en veldig relevant kritikk av formuesskatten at et selskap som får veldig stor verdi før det har fått omsatt noe får en voldsom skattebelastning. Det er et av argumentene som er brukt for at vi bør se på den skatten, og vi bør blant annet sørge for en jevnere beskatning mellom eiendom og produksjonskapital. Det tror jeg er nødvendig for at vi skal få den gründervirksomheten til å lykkes, sier Giske.
- Formuesskatten er et evigvarende tema. Jeg mener vi bør finne en bred løsning på den, der høyresiden går med på å opprettholde skattenivået og inntektene til helse og omsorg, og hvor vi på venstresida går med på å skyve noe av beskatningen over fra produksjonskapital og over til annen type eiendom, utdyper han overfor DN.no etter presentasjonen.
Giske understreker at det ikke vil bli aktuelt med noen lovendring i denne stortingsperioden, men mener at det bør åpnes for det etter valget i 2013.
Utfordrende generasjonsskifter
Ellingsen gikk også ut mot arveavgiften.
- Familieeide selskaper er så mangt, det er mer enn Stein Erik Hagen. For mange er det en utfordring å klare generasjonsskifter på grunn av arveavgift, sier hun.
- Privateide selskaper har ofte sterk forankring i lokalsamfunnet, og høy lønnsomhet sammenlignet med andre selskaper. Det er derfor et paradoks er at disse bedriftene diskrimineres gjennom arveavgift og formuesskatt.
Så langt vil imidlertid ikke Giske strekke seg.
- Jeg mener arveavgiften er et mindre problem, delvis fordi vi har gjort mye med den de sisteårene, og delvis fordi arveavgiften kan betales ned over mange år etter et generasjonsskifte. Så den har ikke vært et sentralt tema, sier næringsministeren.
- Dele gründerånden
Jon Tetzchner tok på sin side opp den norske beskatningen av opsjoner. Opera-gründeren mener aksjeopsjoner for ansatte og ledere i bedrifter har fått et ufortjent dårlig rykte i Norge.
- Det er blitt veldig fokus på opsjoner som en måte å betale ledere enorme pengesummer på. Det er ikke det som er poenget mitt. Min tankegang rundt opsjoner er å få bredt og langsiktig eierskap. Hadde man laget spesielle regler for opsjoner som utdeles bredt, som er veldig langsiktige, så hadde det vært positivt. Opsjoner skattes jo som inntekt. Det blir fryktelig lite igjen, sier han.
- Hvis du sitter på dem veldig lenge – det må være en forutsetning – så hadde det vært positivt om det ble behandlet på en litt annen måte. Ved å gi langsiktige opsjoner eller aksjer, har man en mulighet til at flere deler gründerånden.
Les mer:
Langer ut mot «gründerfiendtlig» skatt
Stoltenberg skyter ned Giskes utspill
Kronprinsen trekker seg fra Giske-utvalg (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.