De to tiltalte i robotsaken i Oslo tingrett fikk holde på uforstyrret i nesten et halvt år.
Først da Oslo Børs kontaktet det utenlandske meglerhuset som eide aksjeroboten for å slå alarm, fjernet det muligheten til å manipulere handelsprogrammet.
- En rasjonell investor ville tettet disse hullene fort, sier Espen Gaarder Haug.
- Hvis du velger å sette bort marketmaking til en datamaskin og taper penger på det, da mener jeg at du bare må tåle det, utdyper finanseksperten.
Espen Gaarder Haug har doktorgrad, og er blant annet spesialist på opsjonsprisingsmodeller. Han kjenner ikke robotmanipulasjonssaken annet enn fra media, men kjenner igjen relevante problemstillinger fra sin erf#229 i internasjonal finansbransje.
Han mener algoritmehandel krever god intern overvåkning av personer med solid markedserf#229.
- Jeg kjenner til mange som driver algoritmehandel, og der følges handelen fulltid av godt kompetente medarbeidere - gjerne den som laget algoritmen, sier Haug.
Fulgte ikke med
Robothandel innebærer alltid en risiko for at det er en svakhet i algoritmen, påpeker han.
- Derfor er det viktig å følge med om det dukker opp slike svakheter slik at en eventuelt må justere eller slå av algoritmen. Velger man å la roboten kjøre uten overvåkning, tar man en unødvendig ekstra risiko, mener Haug.
- En rasjonell investor ville tettet disse hullene fort. Espen Gaarder Haug.
I Oslo tingrett kom det frem at de to tiltalte handlet mot Timber Hills aksjerobot fra november 2007 til mars 2008. Den samme svakheten ble utnyttet gang på gang. Timber Hill var ikke klar over dette før Oslo Børs kontaktet dem 14. mars.
- Jeg opplevde at de ikke var klar over dette. De var ikke på ballen, sa Thomas Borchgrevink, avdelingsleder for markedsovervåkning ved Oslo Børs, da han forklarte seg i retten tirsdag.
Timber Hill stengte midlertidig den aktuelle roboten da Oslo Børs gjorde dem oppmerksomme på feilen, og har i ettertid endret algoritmen.
Haug antar at Timber Hills algoritme ikke bare ble brukt til å sørge for handel i aksjen, såkalt marketmaking, i Hafslund (B-aksjer), Wilh. Wilhelmsen og Odfjell (B-aksjer), som rettssaken gjelder.
- På en måte bør Timber Hill være glad for at noen intervenerte i disse småaksjene, og at det ikke var i noen større aksjer der de ble påført større tap, sier Haug.
Flere årsaker
Det kan være flere årsaker til at et meglerhus velger å la en robot handle uten tilsyn, mener han.
- De kan for eksempel ha så mye tro på algoritmen at de ikke frykter feil. Det kan også være at de handler i så mange aksjer i så mange markeder at hver enkelt aksje har så liten betydning at de velger å ta risikoen for at de i enkelte tilfeller kan gå på tap, sier Haug.
Kontinuerlig overvåkning koster, men algoritmer har mange svakheter og bør overvåkes på daglig basis av personer med solid markedserf#229, påpeker han.
Et samfunnsproblem?
Haug mener det er grunn til å spørre om ikke overvåkning bør være lovpålagt:
- Bør store aktører ha lov til å drive algoritmehandel uten overvåkning, uten at de selv har personer med solid markedserf#229 som overvåker dem?
Haug mener naiv algoritmehandel ikke bare kan skade en selv, men i verste fall skade hele økonomien ved at de forsterker store kursbevegelser.
- Selv om det er vanskelig å påvise, finnes det gode indikasjoner på at børskrakket i 1987 i USA ble forsterket av naiv algoritmehandel. Algoritmene var basert på en rekke fantasiforutsetninger som brøt fullstendig sammen under krakket. Enkelte store aktører fulgte sine naive algoritmer slavisk og solgte mer og mer desto mer markedet falt basert på signaler fra algoritmene de slavisk fulgte, sier Haug.
DN har tatt kontakt med Timber Hill for kommentar, men har ikke fått respons.
Les også: Oslo Børs advarte mot robothandel (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.