- Uroen ikke er over. Det er fortsatt spenning i markedet. De urolige tidene smitter over på norsk økonomi i en rekke kanaler, og den mest følsomme er helt klart kronekursen, sier Øystein Olsen mandag formiddag.

- Påvirker utviklingen i realøkonomien
Kronekursen er en viktig variabel som Norges Bank vektlegger når renten settes.

- Kronekursen påvirker utviklingen i viktige deler av realøkonomien og er følgelig påvirket av det sentralbanken gjør til et hvert tidspunkt, men den påvirkes også av andre forhold, sier sentralbanksjefen i en presentasjon om Norges Banks utsikter for norsk økonomi i Polyteknisk forening i Oslo.

I bunnen ligger det at norsk økonomi er sterk og utvikler seg positivt.

- Og utsiktene er tilsvarende, særlig i forhold til omkringliggende land. En viktig grunn til dette er at oljeprisen har holdt seg på et høyt nivå i en god stund og fortsatt er ligger over 100 dollar per fat. Våre forventninger er at oljeprisen vil fortsette å holde seg på et høyt nivå, sier han.

- Intervenerer ikke
En sterk norsk krone kan blant annet skape problemer for næringslivet når prisene på norske varer og tjenester øker. Sentralbanken vil likevel ikke gripe aktivt inn for å svekke kursen.

- Vi har en politikk hvor vi sier at vi ikke systematisk intervenerer. Det har hovedstyret vedtatt. Vi intervenerer ikke for å påvirke kronekursen ut over de intervensjonene som er nødvendige for å sørge for å plassere penger i oljefondet, sier Olsen, og legger til:

- Det vi gjør, fordi vi får store valutainntekter som nasjon som isolert sett styrker kronen, så motvirker vi de effektene når vi foretar intervensjoner og kjøper opp dollar og valuta for å plassere valutaen ute, men dette er en nøytral intervensjonspolitikk.

Svekket seg markert
Den sterke kronen er en utfordring for norsk eksportindustri, og hensynet til kronekursen var en viktig grunn til at Norges Bank overraskende kuttet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,5 prosent i midten av mars.

- Gitt at den endringen kom overraskende på markedet, så lå det i kortene at kronen senket seg litt rett i etterkant, sier Olsen.

Etter at sentralbanken kuttet renten, svekket kronen seg markert mot flere av de store valutaene. I perioden frem mot møtet ble euroen handlet helt ned til 7,40 kroner. I dagene etter møtet svekket kronen seg til rundt 7,65 kroner for en euro. Dette er likevel en sterk kronekurs i historisk sammenheng.

I dag handles kronen til 7,55 kroner for én euro. Foruten perioden før rentemøtet i mars, og en kort periode ifjor høst, må vi helt tilbake til vinteren 2003 for å finne forrige gang den norske valutaen var på like sterke nivåer mot euroen.

I rentesettingen skal sentralbanken ta hensyn til både inflasjon og aktiviteten i norsk økonomi . Sterk krone fører til lavere importert inflasjon. Det kan føre til at den samlede prisveksten blir for lav og at sentralbanken derfor må kutte renten for å få opp prisveksten igjen.

Høy optimisme
Innledningsvis, under Olsens presentasjon av Norges Banks utsikter for norsk økonomi, la seniorøkonom Ida Wolden Bache i Handelsbanken vekt på den tilsynelatende kontrasten til den oljesmurte norske økonomien:

- Styringsrenten hos de største økonomiene er nær null, og mye tyder på at den vil bli holdt nær null i flere år fremover. Eurosonen kan allerede være inne i en ny resesjon, arbeidsledigheten er rekordhøy og de siste ukene har vi igjen sett tegn til at bekymringen for statsfinansene i Spania og Italia er i ferd med å blusse opp igjen, noe som gjenspeiler seg i høyere statsrenter, sier Bache, og legger til:

- Her er arbeidsledigheten lav. Lønnsveksten i år ser nok en gang ut til å bli kraftigere, boligprisene fortsetter å stige og optimismen er svært høy, i hvert fall i oljeleverandørnæringene,.

Olsen broderer ut Baches bilde:

- Utsiktene for norsk økonomi er ganske lyse. Særlig er det et lyst bilde av den norske økonomien i forhold til våre naboland. Veksten er ganske god, vi har veldig lønnsomme næringer, lav inflasjon og handlingsrom i politikken, sier Olsen til DN.no.

Les også:

Tung mandag på børsen

Statoil er ikke lenger størst i Norden

Tysk industri-indeks skuffer (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.