- Vi er ved en skillelinje akkurat nå. Vi må be til høyere makter om at vi ikke får en tillitskrise nå. Det vil være likestilt med en finanskrise, sier sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets til DN.no.
På begge sider av Atlanteren sliter politikerne med å hanskes med enorme mengder statsgjeld. Samtidig er myndighetene i ferd med å gå tom for verktøy som kan få fart på den økonomiske aktiviteten igjen.
Frykter tillitskrise
Syed peker på at stort sett hele den vestlige verden har brukt opp det som er av virkemidler. Han tror USA kan komme til å gjennomføre en ny runde med ekstraordinære tiltak i form av kvantitative lettelser. Dette er støttekjøp av rentepapirer for å få ned de lange rentene i økonomien. Det vil i så fall bli den tredje omgangen med slike lettelser og omtales derfor som QE3.
- Hvis situasjonen blir verre, ikke mye, men litt verre, trenger man betydelig økt stimulanse. Og hvor skal den komme fra? Man har brukt opp rentevåpenet. Man har ikke bare brukt opp de finanspolitiske virkemidlene, der er det revers. Da står du igjen med likviditetspolitikk. Det er per definisjon QE3, sier Syed.
Syed er bekymret for hvilke effekter nedgraderingen av den amerikanske statsgjeld kan få. I utgangspunktet venter han at nedgraderingen vil ha en kortvarige innvirkning i markedet og tilliten til økonomien blant husholdninger og bedrifter.
- Men vi skal ikke neglisjere viktigheten av tillit og sentiment i markedet. Det kan ikke overvurderes. Hvis det varer lenge nok til at det blir en tillitskrise, så hjelper det ikke at det blir kortvarig, for da vil det i mellomtiden ha gjort nok skade. Får vi en tillitskrise, tror jeg vi har den siste ingrediensen for en finanskrise, sier Syed.
Han frykter en situasjon som ligner utviklingen i 2008 og 2009.
- Da hjelper det ikke hvor mye penger det er i markedet, så lenge de ikke sirkulerer. Og det vil de ikke gjøre dersom det ikke er tillit i markedet.
Hovedscenarioet er likevel en lang periode med svak vekst på begge sider av Atlanteren.
- Jeg tror vi skal belage oss for en veldig lang periode med lav vekst i USA, med høy risiko for en ny krise. Det tilsvarende gjelder Europa, med enda høyere risiko for en ny krise, sier Syed.
Må kutte ned på pengebruken
I både USA og i de mest gjeldstyngede nasjonene i Europa er politikerne mest av alt opptatt med å finne en løsning på det aller mest prekære problemet - å få orden på statsfinansene. Det betyr at budsjettunderskuddene må kuttes. Ett av virkemidlene er kutt i offentlig pengebruk. Men det skjer i en tid da en kanskje burde gjøre det stikk motsatte - nemlig å bruke mer penger for å få fart på økonomiene igjen.
- Jo, teoretisk burde man det. Men det er ikke mulig, det vil bare forverre rentebildet og finansuroen. Det vil være bedre å stramme inn, få ned statsrentene og sørge for at økonomien fungerer. Det er det som er viktig nå, sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets til DN.no.
Dersom de gjeldstyngede nasjonene skulle hatt mulighet for å føre en aktiv og stimulerende finanspolitikk i dag måtte de ha spart opp midler i gode tider. Det gjorde de ikke.
Stengt ute
Hellas, Portugal og Irland er allerede stengt ute fra kapitalmarkedene på grunn av gjeldsproblemene. Markedsrentene landene må betale er så høye at det ikke vil være bærekraftig å finansiere underskuddene med mer gjeld i markedet. De er avhengige av hjelp fra gode naboer og IMF.
Men frykten smitter til andre nasjoner i eurosamarbeidet. For Italia og Spania har situasjonen utviklet seg faretruende de siste ukene.
Til slutt ble rentene så høye at europeiske myndigheter satte igang en ny runde med brannslukking. Den europeiske sentralbanken gjennomfører i dag støttekjøp av statsgjeld utstedt av Italia og Spania. Kjøpene har alt gitt resultater i form av lavere renter.
Men det løser ikke selve problemet, påpeker Juel. Landene må selv gjøre jobben med å få orden på gjeldsproblemene som er årsaken til de skyhøye markedsrentene.
- Veien ut av dette vil være at det er småkriser, som utløser nye tiltak i form av støttekjøp og den typen ting, samtidig som det gir et spark i baken på de regjeringene som ikke har gjort nok med budsjettene og reformer i økonomien. Det er det som må til. Så lenge man ikke har noen sentralmyndighet som kan dirigere alle regjeringene er det slik det vil være, sier Juel.
- Vi må belage oss på at det er slik det blir?
- Sånn kan det fortsette en stund til, sier Juel.
Les mer:
Oslo Børs stuper fire prosent (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.