Frykten for en bankkrise i Spania har de siste ukene vært blant faktorene som har ført til stor uro i finansmarkedene. Krisen i Hellas har også mer enn nok krutt i seg til å kjøre markedene til bunns.
Mange markedsaktører vil derfor følge ekstra nøye med på det som skjer i Spania og Hellas de nærmeste ukene.
En tilpasset gjeldsordning
Spanjolene trenger kanskje ikke vente mer enn dager før deres umiddelbare bankkrise finner lindring .
- Løsningen på den spanske bankkrisen kan komme når som helst, tror sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securities.
Han tror løsningen kommer i form av tilpasset bruk av det europeiske stabiliseringsfondet (ESM). Det er bare myndighetene i landene i EU som kan søke om hjelp fra fondet, men Spania har ønsket at spanske banker skulle få søke direkte. Andreassen tror løsningen blir at Spania går med på å søke, men at det blir aksept for at pengene skal brukes til å få bankene i balanse.
Med æren i behold
Et annet viktig poeng er at det tidligere er blitt stilt strenge krav til innsp#229er i de landene som har fått hjelp fra fondet. Det blir ikke nødvendigvis tilfellet for Spania.
- I Spania er det allerede gjort innstramninger. Det er ingenting som tyder på at IMF eller EU vil kreve ytterligere innsp#229, sier Andreassen.
Dermed kan Spania få krisehjelp, men slippe unna det som i Spania er blitt omtalt som ydmykende krav utenfra om kraftige kutt i et allerede syltynt statsbudsjett.
- Da kan Spania beholde æren, sier Andreassen.
"Ufornuftige krav" kan gi ny uro
I Hellas brøt regjeringsforhandlingene etter valget 6. mai sammen etter kort tid, og nyvalget skjer søndag 17. juni. Frontene er steile i det skakkjørte landet, og mange venter nå på at det skal stakes ut en kurs som kan få landet på bena igjen.
For Andreassen er det sentrale hva grekerne egentlig vil, hva de vil be om etter valget, og hva «naboene» (EU-landene, red. anm.) er villige til å gi. Hellas har allerede fårr 200 millioner euro i krisehjelp, men må ha mer.
Motviljen mot de kraftige innstramningene er imidlertid stor.
- Dersom grekerne kommer med ufornuftige krav kan det lede til ny børsuro, sier sjeføkonomen.
Andreassen tror imidlertid ikke at valget 17. juni vil avgjøre det hele. Det er ikke sikkert at resultatet er avklart umiddelbart, og valgresultatet krever trolig en koalisjonsregjering.
- Uansett må Hellas gjøre noe om ikke lang tid, for bankene er i ferd med å renne tom for penger.
Ingen enkle løsninger
De siste dagene har forventninger om at politikere både i EU og USA vil lansere nye tiltak for å få fart i økonomiene skapt optimisme i markedene.
- Det ser ut til at markedsaktørene tenker at nå er det så ille at nå må de bare gjøre noe, sier sjeføkonom Øystein Dørum til DN.no.
Finansmarkedene i vår globale verden har bidratt til å komplisere bildet for politikerne, mener han.
- Hvis det fantes enkle løsninger ville ikke vært der vi er nå, sier Dørum.
Må forberede seg på skuffelser
Dørum mener at det nå går i riktig retning. Markedene må nok likevel forberede seg på skuffelser.
- Erf#229ene fra de siste årene med krisehåndtering er at man ønsker å redde euroen, men at det som kommer er for lite og for sent, sier Dørum.
Hans beste gjetning er likevel at euroen vil bestå med dagens 17 medlemmer, også Hellas.
Les hvorfor her: Derfor blir det ingen euro-kollaps og Fortsatt kriserenter i Spania
Dette er EU- hendelsene som vil sette markedene i bevegelse:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
- 17. juni er det valg i Hellas
- 28.- 29. juni er det toppmøte i EU