Nye krav til den europeiske banknæringen kan bidra til få Europa opp av grøften - eller gjøre vondt verre ved at det stilles for strenge krav, mener Nordea-sjef Christian Clausen.
- Det er den største revolusjonen i finanssektoren noensinne. La oss gjøre det riktig, sier Clausen.
Han mener utfordringen for europeiske bankmyndigheter blir å finne balansepunktet som bidrar både til styrke bankenes soliditet og som samtidig stimulerer til økonomisk vekst.
På finansnæringens dag i regi av Finansnæringens Fellesorganisasjon tirsdag advarte Clausen, som for tiden er president i Den europeiske bankforeningen (EBF), om hva historien ville si om årene 2011-12 dersom endringene i finansbransjen gikk for langt.
Balansepunktet
Den store diskusjonen er hvor strengt krav som skal stilles til bankenes soliditet, eller kjernekapital, ifølge Clausen, som er sikker på at kravet vil bli høyere enn åtte prosent.
- Det er en gigantisk forskjell om de europeiske bankene kjører på 8-9 prosent enn til 11-12 prosent, sier Nordea-sjefen.
Det er allerede varslet strengere krav til egenkapital, likviditet og opplåning. Samtidig pågår arbeidet med å regulere hvordan problemutsatte banker i fremtiden vil kunne avvikles uten at skattebetalerne og det økonomiske systemet rammes.
- Det blir den største forvandlingen i banksektoren vi noen gang har sett, og vi har så vidt begynt på den, sier Clausen.
Skal hindre bobler
Det nye regelverket som nå er under utarbeidelse er laget for å unngå at økonomiske bobler skal lede til resesjon, ifølge EBF-presidenten. Kravet til kjernekapital svinger mellom 9-12 prosent, mens andre krav er på 13-20 prosent, påpeker han.
- Mange av de endringene som vil skje vil være revolusjonerende, sier Clausen, som mener det er ingen tvil om at endringene vil være smertefulle for mange av bankene.
Massivt kostnadsgap
Skjerpede kapitalkrav utgjør betydelige beløp og økte kostnader. Ifølge Clausen mangler europeiske banker fortsatt 615 milliarder euro i forhold til kjernekapitalsdekningen, én trilliard euro i forhold til de nye likviditetskravene, og rundt to trilliarder euro i forhold til opplåningskrav, som blant annet krever at lange utlån finansieres ved lange innlån.
De samlede årlige kostnadene for å dekke inn gapet utgjør over 100 milliarder euro, som er mer enn det samlede overskuddet for europeiske banker, ifølge ham.
- Det krever at bankene blir mer effektive, svært mye mer effektive, på hvordan kapital håndteres og brukes overfor våre kunder, sier Clausen.
Avhengig av finansiering
EBF-presidenten anslår bankenes kapitalkostnad (cost of capital) til mellom «10 og 12 prosent».
Spørsmålet om hvor mye bankene skal tjene, og hvor mye de må tjene, er også avhengig av evnen til å gi lån og krever at innlånsmarkedet fungerer og aksjonærer som vil gi lån, ifølge ham.
- Svaret på hvor mye bankene skal tjene er; mer enn de elleve prosentene, sier Clausen.
Les også:
- Finanskrisen vil kunne eksplodere igjen
DNB-sjefen er fortsatt optimist
<b>Ingen krise for norske banker</b>
<b>Dobbelt så dyrt for DNB å låne penger</b>
<b>Slik kan bankene fylle opp pengebingen</b>
<b>&laquo;Bør ikke ha problemer&raquo; med EUs kapitalkrav</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.