USA er verdens største eksportør av jordbruksprodukter. Når avlinger blir dårlige i andre deler av verden, hagler kjøpsordrene på det amerikanske råvaremarkedet. Men nå opplever USA tørke og ødelagte avlinger i verdens matfat. Det har medført rekordhøye priser på mais og soyabønner på verdensmarkedet.
- Mais og soyabønner er verst rammet i USA, der man nå snakker om den verste tørken siden 1956. Ikke bare opplever USA tørke, men maislagrene var fra før lave, sier sjefanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB.
Mais brukes i mange matprodukter i tillegg til at det er viktig ingrediens som fór for kuer i både melke- og kjøttproduksjon, for gris og for fjørfe. De rekordhøye maisprisene slår derfor inn i prisene på en rekke matvarer. Dessuten legger kravet om mer miljøvennlig drivstoff og høye oljepriser press på matprisene. I løpet av de siste årene blir stadig mer mais som kunne gått til mat brukt til produksjon av etanol som miljøvennlig biodrivstoff. I USA brukes nå rundt 40 prosent av maishøsten til å produsere etanol istedet for at det brukes som fór eller menneskemat.
De fattige kjenner det mest
- Det er de fattigste landene det går verst utover - som vanlig, sier Schieldrop, og forklarer:
- I Europa og USA bruker vi en liten andel av inntekten vår til innkjøp av mat. I tillegg er det så mange mellomledd fra råvare til ferdig produkt, så det er så mange andre kostnader i prosesseringen av matvarene før de konsumeres. Derfor slår ikke høyere råvarepriser like hardt ut i Vesten. Det er noe helt annet i fattige land som har rent basiskonsum av grønnsaker, korn og mais.
- Enn så lenge har man ikke fått noen sterk oppgang i risprisene, og det er viktig i mange fattige land i Asia. Dette gjør det litt lettere for mange fattige i Asia på tross av høyere maispriser. Ser vi på Latin-Amerika der det spises mye maisbrød, er det langt verre. I India har man hatt en dårlig avling på linser og bønner som er en viktig proteinkilde for alle de fattige som ikke får i seg proteiner fra kjøtt fordi de er vegetarianere, sier Schieldrop.
I 2008 opplevde verden en global krise etter at matvareprisene skøt i taket. De høye prisene utløste politisk og økonomisk uro over store deler av verden. Da hadde prisen på ris steget over 200 prosent på to år, mens prisene på hvete, mais og soyabønner hadde mer enn doblet seg.
Kan dempe kinesisk vekst
Så langt i år har den økonomiske veksten i Kina vært svak og kinesiske myndigheter har signalisert nye tiltak for å øke farten på økonomien. Men høyere matvarepriser kan true den veksten, påpeker Schieldrop.
- I Kina har man vært veldig urolige for høy matvareinflasjon, det er også et stort problem for den fattige befolkningen i India. Det kan i ytterste konsekvens slå ut i at man ikke får så rask økonomisk stimulans i Kina fordi man er redd for at det kan dra i gang matinflasjonen for mye, sier Schieldrop.
Viktige hendelser denne uken
SEBs sjefanalytiker peker på to veldig viktige hendelser denne uken som kan avgjøre matprisene fremover. I dag holder Russlands kommisjon for forsyningssikkerhet møte for å diskutere om man skal innføre eksportrestriksjoner for hvete. Hvis Russland innfører restriksjoner for å sikre sitt hjemlige marked, kan det få også hveteprisen til å skyte i været.
- Det man har sett ved tidligere kriser at at de forsterkes av at produsentlandene bli redde for det som skjer og så stenger de for eksport av egen produksjon. Og det er det man kan være redd for kan skje denne gangen også etterhvert som det strammer seg til. Hvis Russland innfører eksportforbud for sin produksjon, får man typisk en aksellerasjon av prisene oppover. Eksportrestriksjoner var en av faktorene som fikk hveteprisen til å gå i taket i 2010-2011-sesongen, forteller Schieldrop.
- I tillegg kommer det en ny rapport om jordbruket fra amerikanske myndigheter på fredag. Det blir en veldig spennende oppdatering. Flere innsidere mener at situasjonen har forverret seg og at man man kommer til å nedjustere ytterligere hva som allerede var dårlige utsikter i forrige rapport.
Langvarig
De høye råvareprisene kan prege verden i lang tid. Avlingene som høstes nå skal konsumeres fra nå og utover i første halvår neste år. Først til neste høst kan lagrene fylles hvis avlingen i 2013 blir god. Men tørken gir tørt jordsmonn som kan føre til dårlige forhold og lavere avlinger også neste år.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.