Nervene er i helspenn. Når fristen går ut i morgen kveld får verden vite om Hellas har klart å få nok av de private kreditorene med på avtalen om restrukturering av den greske statsgjelden.
Hensikten med avtalen er å redusere den privateide gjelden med 100 milliarder euro.
- Dersom man skal få til det må 91 prosent av de private långiverne si ja, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets til DN.no.
Han tror ikke det er innen rekkevidde.
- 90 høres ekstremt ambisiøst ut, med andre ord, lite sannsynlig, sier sjeføkonomen til DN.no.
Dørum understreker at det i dag er umulig å vite hva som blir utfallet av Hellas-problematikken, og han tar derfor forbehold når han tenker høyt om hva dette kan ende med.
Tror ikke selv de kommer i mål
Skal Hellas komme i mål med så stor oppslutning betyr det at de ikke bare har fått med seg de private långiverne som var med å forhandle frem avtalen. Disse står for bare rundt halvparten av gjelden.
- Hellas må også treffe forsikringsselskaper, mindre private miljøer og hedgefond som kan ha interesse av at det blir en konkurs, sier Dørum.
Signaler fra greske myndigheter de siste dagene tyder på at heller ikke de har særlig tro på at kreditorene helt frivillig vil gå med på avtalen. Den barberer nemlig kreditorenes verdier med rundt 50 prosent.
- Jeg mener det er lite sannsynlig, og det tenker nok grekerne selv også siden de truer som de gjør, sier Dørum.
Financial Times skriver onsdag at greske myndigheter skal ha truet om mislighold overfor alle obligasjonseiere som ikke gir sin tilslutning til avtalen.
Les: Hellas truer obligasjonseiere
- De sier egentlig at dersom folk ikke stiller opp frivillig må de regne med å tape alt. Det er relativt umusikalske signaler all den tid det er snakk om en "frivillig" avtale, sier Dørum.
- Ekstremt spennende
De private långiverne har fått frist til i morgen kveld til å gi beskjed om de er med eller ikke.
- Det blir ekstremt spennende i morgen kveld og fredag morgen når resultatet blir kjent, sier Dørum.
Det som gjør dette så spennende er at Hellas i realiteten er få timer unna en konkurs.
Dersom for få av långiverne er med vil greske myndigheter tvinge igjennom en avtale, gjennom såkalte klausuler om kollektiv handling collective action clauses (CAC-er).
Dersom Hellas tar i bruk disse klausulene mener mange at det vil være en kreditthendelse som utløser forsikringer mot mislighold av gresk statsgjeld (CDS-er).
- Da er det både i faktiske og juridiske termer snakk om en konkurs, sier Dørum.
Utløses CDS-er frykter mange at det er starten på en ny runde med økt uro i markedene.
Kan gå for "greit nok"
Men hva som er for få er vanskelig å si.
- Jeg tror ikke grekerne endelig har bestemt seg for det heller. Det blir nok en avveining hva som er en ok oppslutning, sier Dørum.
Et mulig utfall er at greske myndigheter velger å akseptere en lavere enn ønsket oppslutning for å bli ferdig med det og kunne gå videre.
- Det som kan skje er at de får en oppslutning på 75 prosent, og velger å ta den restruktureringen og få ned gjelden en del. Da kan de unngå veien om utløsning av CDS-er og en konkurs, sier Dørum.
Men alt har en grense.
- Blir det under 66 er det katastrofe. Da er det tilbake til tegnebordet, sier sjeføkonomen.
Kortvarig lindring
Dersom grekerne lander en akseptabel avtale i morgen, har landet unngått en rask og ukontrollert konkurs. Men, det er bare snakk om tid før landet igjen er i knipe.
- Dette er en restrukturering med et skinn av frivillighet, som risikerer å bli en konkurs. Det blir i så fall ikke den siste, sier Dørum.
- Vi kommer til å leve med en gresk økonomi i utforbakke. Det kommer til å være usikkerhet om de klarer å følge opp de nødvendige tiltakene, og om de klarer å nå de langsiktige budsjettmålene, sier Dørum.
Budsjettinnstramningene i Hellas fører til at den økonomiske veksten faller kraftig. Sammen med sviktende budsjettinntekter og høy arbeidsledighet fører innstramningene landet inn i en negativ spiral der økt vekst er vanskelig å oppnå.
Det monner heller ikke nok dersom Hellas klarer å nå målet om en gjeldsreduksjon til gjeld på 120 prosent av BNP innen 2020.
- Det er fremdeles ikke et bærekraftig gjeldsnivå, sier Dørum.
Han tror heller ikke det er sannsynlig at antakelsen om at private, langisiktige långivere vil være tilbake fra 2015 vil holde stikk.
- En rimelig robust gjetning er at vi vil få flere greske restruktureringer, enten av den private eller den offentlige gjelden. Da tror jeg det er lite sannsynlig at andre eurosoneland vil stille opp for Hellas, sier Dørum.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.