Mens man i tiårene opp mot 2000-årsskiftet så en eksplosiv vekst i antall fond og forvaltere i det amerikanske aksjemarkedet, har trenden pekt i motsatt retning etterpå.
Med utviklingen innen høyfrekvenshandel og såkalte aksjeroboter (se faktaboks), har det blitt stadig færre store forvaltere, og langt flere som handler mot indeks i markedet.
- Ingen tør skille seg ut
På en presentasjon tordag erkjenner tradingsjef Øyvind G. Schanke i Statens pensjonsfond Utland (NBIM) at antallet aktører som tar posisjoner har gått kraftig tilbake.
- Ingen tør å skille seg seg ut for du får ikke ny kapital ved å skille deg ut, med mindre du gjør det ekstremt bra. Og sannsynlighet for å gjøre det ekstremt bra, den er ganske liten.
- Det betyr at det er de samme som sitter og bytter aksjer i markedet, sier han.
Mens institusjonelle investorer i 2001 stod for i underkant av 40 prosent av det daglige volumet, utgjør de i dag 27 prosent, ifølge Schanke.
- Det skyldes ikke at forvaltningskapitalen har blitt mindre, men det skyldes at det er færre aktører, sier han.
Privatkundene borte
Samtidig er korrelasjonen i markedet «mye høyere» enn den noen gang har vært fordi «alle gjør det samme», og man har fått en eksplosjon innen såkalte ETFer, børsnoterte fond (se faktaboks).
Men den store forskjellen fra før er at privatinvestorene, det såkalte retail-markedet, har tørket bort, ifølge tradingsjefen. Med det har også drøyt 6000 milliarder dollar forsvunnet de siste syv-åtte årene bare fra det amerikanske markedet, påpeker han.
- Det er en utfordring i markedet at flere og flere (investorer, journ.anm) blir skjøvet inn mot midten. Og også, kanskje i USA særlig, var det typisk at det var retailkundene som tok avvikende syn i forhold til institusjonelle, sier Schanke til DN.no.
- Bare støy
Som illustrasjon utgjør institusjonelle investorer eller sluttkunder som blir sittende med aksjen når børsdagen er omme, kun tre prosent av omsetningen i Apple-aksjen (Nasdaq: AAPL). Resten, av en daglig handel på rundt 10 milliarder dollar, er kun trading.
- All omsetningen i Apple er da, som mange mener, bare støy, sier tradingsjefen.
Schanke har ansvar for oljefondets handel med aksjer, valuta og derivater.
Forskningen positiv
På en presentasjon i regi av Norges Finansanalytikerforening (NFF) torsdag morgen tok han for seg hvordan aksjerobotene har endret landskapet, på godt og vondt. Bildet er komplekst.
I dag står høyfrekvenshandel for 40 prosent av all omsetning på europeiske handelsplattformer, mens i USA står den for over 50 prosent.
Samtidig peker alle akademiske rapporter på at slik handel har en «nøytral eller positiv» påvirkning på markedet, ifølge Schanke.
- Likevel sitter alle og skriker og hyler på at dette er dumt, sier han.
Insentiver er nøkkelen
Tradingsjefen gjør et poeng av at han ikke har til hensikt å lage et forsvarsverk for høyfrekvenshandel.
Likevel erkjenner han at han personlig «ikke er så veldig negativ», og at det er bra for markedsplassen at handelen finnes.
Samtidig må ikke dårlig adferd premieres, understreker han.
- Nøkkelen til å løse problemene er å se på insentivene.
Les også:
<b>Børshandel i fritt fall</b>
Vil slå ned på robothandel
<b>Selv lysets hastighet er ikke raskt nok</b>
Tror meglerbransjen blir mer som dagligvarebransjen
Skjerper tilsynet med aksjeroboter
USA går til angrep på aksjerobotene
<b>Slik tjener han penger på markedsuroen</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.