- Alle snakker om at det må bygges flere boliger, men kravene til utbyggingen skrus til i alle vinkler. Det gjør det dyrere og vanskeligere å utvikle prosjekter, sier Tom Bliksmark, eiendomsmegler og leder for nybygg hos Privatmegleren i Oslo, til DN.no.
Siste skudd på stammen er nye garantikrav til utbyggingsprosjekter. Fra 1. juli 2011 kreves det at fem prosent av samlet salgsverdi i et prosjekt bindes i prosjektet i fem år.
- Garantiene er en stor utfordring, foreller Baard Schumann, administrerende direktør i Selvaag Bolig ASA, til DN.no.
Pengene låses
Utfordringen er at store summer bindes i flere år.
- Vi kan fort få en egenkapitalbinding på flere hundre millioner kroner, som vi i stedet kunne brukt på å bygge flere prosjekter, sier Schumann.
Effekten av de nye kravene har ikke slått inn helt ennå, men Selvaag har regnet på effekten av dem frem i tid.
- Det er uheldig, sier Schumann.
Han forklarer at Selvaag typisk bygger for fire milliarder kroner i året. Over fem år utgjør dette 1 milliard i garantier.
- I tillegg må man vente at bankene kommer til å stille krav om kapitaldekning i form av kontantdepot, og for oss vil det kunne bety at vi må ha mellom 400 og 500 millioner i kontantdepot. Det kunne vi kjøpt tomter eller bygget for, sier Selvaag-sjefen.
Både Schumann og Bliksmark mener garantikravene vil påvirke boligmarkedet.
- Det kommer til å hemme boligbyggingen de neste årene, sier Schumann.
- Det vil slå rett inn i byggetallene, sier Bliksmark.
Drepen for utbyggere
Det er gjerne små og mellomstore utbyggere som vil merke det mest.
- De nye kravene er svært kapitaldrivende, og det er drepende for de mellomstore utbyggerne, sier Bliksmark.
- Det kommer til å slå hardt ned på de mindre utbyggerne rundt omkring i landet, som ikke har den egenkapitalen vi har, sier Schumann.
Hensyn til forbrukeren
De nye garantikravene har blant annet til hensikt å beskytte kjøperen i tilfelle boligprosjektet går konkurs, eller dersom det er mye feil og mangler i nybygg.
- Forbrukere som kjøper boliger i bygg som ikke enda er ferdig, har behov for beskyttelse. Garantikravet ble justert opp noe, men vi mener at man faktisk burde sikret forbrukeren enda bedre, sier Thomas Bartholdsen, fagdirektør i Forbrukerrådet, til DN.no.
Før kravene ble justert opp fra 1. juli 2012 var kravet at tre prosent av salgsverdien skulle bindes i prosjektet i to år.
Han forteller at Forbrukerrådet ser eksempler på forbrukere som kommer i meget alvorlige problemer, på grunn av ustabile virksomheter i bransjen og feil som forbrukeren ikke har noen skyld i.
- Garantikravene er et veldig viktig tiltak for å gi forbrukere trygghet på at de kan kjøpe bolig på tegnebrettet, sier Bartholdsen.
- Finnes bedre metoder
Schumann i Selvaag mener forbrukernes trygghet kunne vært sikret på annet vis.
- Jeg har full forståelse for at forbrukeren må beskyttes, men kanskje det finnes bedre metoder, mener Schumann.
Han mener at for eksempel en forsikringsordning ville være en bedre løsning.
Ifølge Bartoldsen er Forbrukerrådet og Boligprodusentenes forening i dialog om en slik forsikringsordning.
Krevende totalpakke av krav
Både Schumann og Bliksmark er opptatt av at de nye garantikravene kommer i tillegg til andre krav som har kommet de siste årene. Totalpakken gjør det krevende å bygge boliger, mener de.
De siste årene har det blant annet kommet nye krav til universell utforming av boliger, som gjør at boligene tilpasses funksjonshemmede. I Oslo stiller også kommunen krav til at en viss andel av nye leiligheter må være store nok til å huse familier.
- Samlet sett gjør alle kravene det vesentlig vanskeligere å bygge boliger. Det blir mye dyrere, og den som til slutt må ta regningen er forbrukeren, sier Bliksmark.
Selvaag-sjefen mener nye forskrifter på urimelig vis driver kostnadene i været. Han har tidligere sagt til DN.no at nye forskrifter har bidratt til at prisen for å bygge en toroms-bolig har steget med 500.000-600.000 fra 2007 og til 2012.
Les: Denne listen gjør boligen en halv million dyrere
Han forteller at ungdomsleiligheter Selvaag bygger nå i Oslo må utvides med 4-5 kvadratmeter for å gjøre leilighetene tilpasset rullestolbrukere.
- Det gjør at disse ungdomsleilighetene blir dyrere. Jeg synes det er feil samfunnsøkonomi, sier Schumann til DN.no.
Tøffere å få lån
I tillegg til de nye kravene er det nå blitt mye vanskeligere for utbyggere å få lån.
Les mer om dette her: Tøffere å få lån - Jeg er spent på hva som kommer til å skje med boligmarkedet
Les også: Boligprodusentene varsler byggestopp (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.