Etter måneder med usikkerhet rundt fremtiden til norsk eksportfinansiering la statsminister Jens Stoltenberg og nærings- og handelsminister Trond Giske i dag frem en plan som skal sikre at store, norske milliardkontrakter i utlandet fortsatt får finansiering.

Stoltenberg og Giske legger 30 milliarder kroner i potten for en statlig overgangsordning og lover samtidig at staten overtar hele eksportfinansieringsordningen

- Det vi nå oppretter er en statlig ordning som skal gi lån til bedrifter som kjøper varer av norske bedrifter. Det er et viktig bidrag for å trygge norske arbeidsplasser, sa statsminister Jens Stoltenberg på en pressekonferanse fredag.

Ville ikke søke om fritak
Bakgrunnen for opprettelsen av den statlige ordningen er at EUs nye kapitaldekningsregler fører til at den norske kredittinstitusjonen Eksportfinans ikke lenger kan finansiere like store engasjementer og kontrakter som tidligere.

Etter at DN.no i august avdekket at regelverket kan true norske milliardkontrakter i utlandet, har det hersket stor usikkerhet om Eksportfinans kan få et unntak fra regelverket. Granskninger bestilt av bransjeorganisasjonene Norsk Industri og Norges Rederiforbund som ble presentert tidligere denne uken har vist at Norge kunne få et unntak. DN.no har avdekket at Finanstilsynet også har konkludert med at et unntak vil være mulig. Kilder i EU-kommisjonen har også bekreftet at Norge står helt fritt til å søke om å videreføre ordningen slik den er i dag.

Regjeringen har hele tiden hevdet at det ikke var mulig for Norge å oppnå et unntak. Stoltenberg mener det derfor er tre viktigte grunner som taler for at staten nå overtar Eksportfinans' oppgaver:

* Staten kan undergrave EU-direktivet ved å søke om fritak for Eksportfinans
* En oppkapitalisering av Eksportfinans ville ikke vært tilstrekkelig for de aller største engasjementene og kontraktene
* Staten låner penger til en lavere kostnad enn Eksportfinans. Dermed kan den nye ordningen tilby gunstigere finansiering.

Trodde ikke på unntak
Overfor DN.no utdyper Stoltenberg at et eventuelt unntak for Eksportfinans dessuten ville vært motstridende med Norges generelle holdning om å innføre strengere kapitalkrav for finansinstitusjoner.

- Ble det til slutt umulig å søke om et fritak fra direktivet?

- Vår vurdering av det er at sannsynligheten for å få fritak var så godt som null. De som har fått fritak har fått det i forbindelse med at de har sluttet seg til EØS-avtalen og blitt en del av det indre markedet. I tillegg til det så er det vår vurdering at man skal være veldig varsom med å undergrave et regelverk som har som formål å sikre solid finansinstitusjoner, sier Stoltenberg.

Regelverket skal hindre nye kriser
Han mener en av grunnene til problemene under finanskrisen i 2008 og 2009 var at samme type risiko og samme type lån var regulert med ulike krav til soliditet.

- Det er hele problemet; at vi hadde et hullete regelverk og et inkonsistent regelverk der samme risiko ble regulert på ulike måter. Derfor har Norge vært tilhenger av strenge kapitalkrav, tilhenger av at vi samme type regler for samme type risiko, uavhengig av hva du kaller lånetypen, sier statsministeren.

- Da skal Norge være litt varsomme med å undergrave det regelverket. Simpelthen fordi et regelverk som har som hensikt å hindre nye bankkonkurser og nye gjeldskriser, legger han til.

Får låne billigere
Et alternativ til unntak fra det nye regelverket har vært å tilføre Eksportfinans mer kapital. Staten og de andre eierne klarte imidlertid ikke å komme frem til en løsning. I tillegg til staten er blant annet DNB og Nordea på eiersiden i Eksportfinans.

- Vi så på mange modeller, men de førte ikke frem. Blant annet fordi at alle de modellene vi så på førte til at vi vi ikke kunne gå inn med like store engasjementer, og ikke kunne finansiere like store kontrakter som en ren ordning vi nå innfører kan gjøre, sier Stoltenberg.

At den norske staten er i en svært heldig finansiell stilling slår også positivt med den nye ordningen, påpeker Stoltenberg.

- Om vi hadde fortsatt med en Eksportfinans-modell, eller eventuelt oppkapitalisert, så hadde vi fortsatt hatt vesentlig dyrere innlån enn det staten har, som har ekstremt billige innlån. Det er dumt av staten å låne dyrt når den kan låne billig. Og da er det også lettere å låne ut billig til industrien, sier Stoltenberg.

Les også:

Regjeringen oppretter statlig eksportfinansiering

ringens treghet

- Det er skapt usikkerhet ringens treghet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.