Med rekordlave renter både i Norge, eurosonen og USA, leter investorene etter muligheter for skikkelig god avkastning på pengene sine.
Stedet de har funnet, er obligasjonsmarkedet. Innenfor obligasjonslån med høy rente, også kalt high-yield, er det sjeldent stor aktivitet om dagen, bekrefter analysesjef på kreditt i Nordea Markets, Lars Kirkeby.
- Markedet for industriobligasjoner i Norge er ekstremt bra om dagen. Stort sett er det som gjøres innenfor high-yield, og her er det veldig stor aktivitet. Det er lave styringsrenter i alle de viktige markedene, så hvis investorer ønsker avkastning på rentepapirer er de nødt til å gå nedover på ratingskalaen, sier Kirkeby til DN.no.
Høyrentemarkedet, altså obligasjonslån som betaler høy rente på grunn av relativt stor risiko, var i kraftig bedring hele høsten ifjor og frem til jul. Men på vårparten var markedet litt mer avventende. Nå har det fått seg en kraftig opptur, med flere store lån som plasseres i disse dager.
Sist ut er Kjell Inge Røkke-selskapet Aker, som tidligere tirsdag annonserte at selskapet skal i markedet og hente én milliard kroner. Renten selskapet må forvente å betale er skyhøy sammenlignet med banklån; selskapet må forvente et rentenivå på rundt syv prosent.
Ekstremt billig bankfinansiering
Det er prisen man må betale for en kredittvurdering langt under selskaper som Telenor og Orkla.
- Bankene er villige til å tilby lån til disse selskapene under sin egen marginalkostnad, fordi bankene har andre inntekter på selskapene i tillegg til selve lånemarginene. Nå er ikke obligasjonsmarkedet et alternativ for "investment grade", fordi de kan få mye billigere banklån, sier Kirkeby.
Investment grade har kredittvurderingene AAA, AA, A og BBB, der førstnevnte er den høyeste kredittvurderingen et selskap kan oppnå (se faktaboks).
- Ulempen med dette bildet er at det ikke finnes ett eneste solid industriselskap som gjør obligasjonslån. De får ekstremt billig finansering i bankene for tiden, så vi ser nesten ingenting på investment grade. Det er bare fokus på high yield, sier han.
Mer mislighold
Da finanskrisen rammet markedene i 2008 var det total frys i obligasjonsmarkedene. Flere av de mer spekulative selskapene, som hadde fått finansiering i bonanza-tidene i 2007, greide ikke å få refinansiert lånene sine. Msligholdene økte kraftig.
Kirkeby er ikke så bekymret for en reprise ennå, men mener at riskoen øker jo hetere markedet blir.
- Misligholdsraten pleier å plukke seg opp etter at det har vært veldig mye emisjonsaktivitet innenfor high yield, men det spørs litt på hva slags high yield man snakker om. I markedet nå har vi sett at det er de etablerte, som Aker og Color Group, som er i den bedre skalaen innenfor high yield, sier han, og legger til:
- I 2007 hadde vi mye prosjektfinansering av nyestartede selskaper uten mye historie, uten kontanstrøm. Foreløpig er vi ikke helt der, men fortsetter dette markedet nå fremover kommer det flere og flere start-up-selskaper, og da vil misligholdsratene tikke oppover igjen.
- Må ta skikkelig risiko
For nå får stadig flere selskaper finansiert seg. Investorene på jakt etter høyest mulig avkastnig er villige til å ta risiko igjen.
- Er det et skille mellom sunn og usunn balanse, når det gjelder hvem som får finansert seg?
- Nei, nå begynner vi å nærme oss halleluja-dagene fra 2007 igjen. Skal man få avkastning nå må man ta skikkelig risiko, og da må man plukke selskaper som man håper går riktig vei. Med fortsatt lave renter i både eurosonen og USA kommer high-yield-markedet til å være aktivt fremover. Det vil også føre til mindre mislighold, fordi selskaper får refinansiert utestående obligasjonslån, sier Kirkeby.
Les også:
Derfor skal gullprisene fortsette videre oppover
Frykt for oljeprissjokk (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.