Et rekordsterkt obligasjonsmarked har påny aktualisert debatten omkring at obligasjonseierne holdes skjult for selskapene de eier gjelden til.
- Utnyttes
Oslo Børs samt flere profilerte investorer, som Skagen-forvalter Kristian Falnes og investor Jens Ulltveit-Moe, har tidligere tatt til orde for at registrene må gjøres offentlig.
«Anonymiteten utnyttes av en uhellig allianse av investorer og meglere, slik at selskaper i en vanskelig situasjon lett blir et offer for et koordinert spill fra anonyme gribbeinvestorer», skrev Ulltveit-Moe i en kronikk i Dagens Næringsliv nylig.
- En sort flekk
Toppsjef Knut Brundtland i meglerhuset ABG Sundal Collier mener det kun er et spørsmål om tid før det blir innført et krav om offentlighet rundt gjeldseierne.
- At det kommer er jeg helt overbevist om. Det er en sort flekk på skjermen at det ikke er ferdig gjennomregulert, sier Brundtland.
Han mener mange og svært kompetente mennesker i Finansdepartementet, Norges Bank og Finanstilsynet ikke over tid vil kunne være i utakt med noe som markedet og samfunnet ellers finner rettmessig.
Det er heller ikke i tråd med norsk tenkning og krav til transparens at obligasjonseierne skal være skjult, påpeker han.
- De jobber med det
Brundtland er likevel forsiktig med å anslå når nye offentlighetskrav vil kunne bli innført.
- Jeg har ikke noe greie på hvor langt de har kommet, men at de jobber med det, og at det kommer er jeg helt overbevist om, sier ABG-sjefen.
Skagen-forvalter Kristian Falnes påpekte i en kronikk i Dagens Næringsliv nylig at landets tre-fire ledende meglerhus, med DNB og Pareto i spissen, sitter med et verdifullt informasjonsmonopol i obligasjonsmarkedet.
Blant annet rapporteres obligasjonshandlene i praksis på slutten av dagen, slik at informasjonen først er tilgjengelig påfølgende dag.
- Motsatt interesse
Samtidig er det heller ikke et handelssystem som for aksjer, hvor kjøper og selger til enhver tid er synlige for hverandre. Insentivene for meglerhusene er åpenbare, ifølge ham.
«Meglerne har ofte motsatt interesse av åpenhet, nemlig mest mulig lukkethet. Erf#229er fra det unoterte aksjemarkedet viser at det er lettere for meglere å ta høyere honorarer i et illikvid og lite transparent marked enn i et velfungerende marked», skriver Skagen-toppen.
Falnes og Ulltveit-Moe anbefaler at eierskap og omsetning av obligasjoner registreres som for aksjer, og legges inn i børsens handelssystem, tilgjengelig for alle.
- Har mest å tape
Ettersom meglerhusene per i dag sitter på kundene, eier de også nøklene til finansieringskildene.
Legger man til at obligasjonslån som oftest refinansieres mot utløp av løpetid, er disse også en ikke ubetydelig, løpende pengekilde for meglerhusene.
Brundtland nøyer seg med å si at de som har mest på tape på å offentliggjøre informasjonen er «dem som tjener mest på den i dag, og omvendt».
Rekord i fjor
Drevet av knappere bankfinansiering og økt appetitt for mindre risikable investeringsalternativer, ble det i fjor utstedt nye obligasjonslån for 93,4 milliarder kroner.
Det er ny rekord.
Den sterke markedet bidro også til at meglerhuset Pareto, tradisjonelt landets mest lønnsomme ikke-bankeide meglerhus og den største aktøren innen høyrenteobligasjoner, rapporterte større inntekter fra rentesiden enn fra aksjesiden for første gang i fjor.
Den økte appetitten for obligasjonslån har også gjort at enkelte meglerhus har slått sammen megling av aksjer og høyrenteobligasjoner, blant annet Handelsbanken Capital Markets og SEB, mens andre bruker begge salgskanaler i forbindelse med plasseringer.
Les også:
Bonusfest i ABG
Derfor knuser aksjer obligasjoner
- Aksjemeglerne er ikke en døende rase
Vil anonyme obligasjonseiere til livs
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.