- This is it! Det er enten nå eller aldri. Og kommer de ikke med noe innen noen uker så vil markedet bli enda mer nervøst og prisingen vil bli deretter, sier sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets til DN.no.
Europas toppolitikere har varslet at det kommer en kriseplan med nye og sterkere tiltak mot gjeldskrisen i Europa på onsdagens ekstraordinære toppmøte i EU. Syed mener markedets reaksjon i etterkant vil kunne avsløre om politikernes kriseløsning virkelig vil fungere.
- Markedet setter EU-lederne på tiltalebenken og sitter selv som jury, sier Syed.
Han mener kriseplan må inneholde tre hovedelementer for at den skal lykkes:
* Et ordnet mislighold av gresk statsgjeld
* Oppkapitalisering av tapsutsatte banker
* Eurosonens krisefond EFSF må økes betydelig
Gresk gjeldstragedie
Den enorme greske statsgjelden har vært sentrum for gjeldskrisen helt siden den påtroppende regjeringen i Aten for snart to år siden oppdaget at den forrige regjeringen ikke hadde fortalt den hele og fulle sannheten om tilstanden i gresk økonomi.
Store underskudd på statsbudsjettet kombinert med en skyhøy gjeldsbelastning sendte rentene på gresk statsgjeld i taket. Og til tross for at landet i flere omganger har fått hjelp i store mengder fra både IMF og de andre landene i eurosonen er det fortsatt stor usikkerhet på om landet vil klare å håndtere den stadig voksende gjeldsbelastningen.
I markedet har renten på toårig gresk statsgjeld en rente på 85 prosent. Til sammenligning har lån til Norge med to års løpetid en rente på 1,8 prosent. Markedet har for lengst mer eller mindre fastslått at Hellas kommer til å misligholde statsgjelden.
Ordnet mislighold
På det ordinære EU-toppmøtet i helgen ble det diskutert en ettergivelse av gresk statsgjeld på inntil 50 prosent. Det vil i så fall bety at långiverne bare vil få tilbake halvparten av gjelden som de opprinnelig har lånt ut til landet.
- Det kan man kalle et ordnet mislighold, sier Syed.
Ifølge den såkalte troikaen, som består av EU, ESB og IMF, vil en ettergivelse av 50, og kanskje til og med 60 prosent av gjelden føre til at Hellas' statsgjeld vil utgjøre rundt 110 prosent av gresk bnp i 2020. I dag er nivået på over 150 prosent av bnp.
Og han ser egentlig ingen grunn til at deler av gjelden ikke skal ettergis.
- Man bør komme til et ordnet mislighold, få ut den usikkerheten - markedet priser inn et mislighold allerede, sier Syed.
Et ordnet mislighold må komme samtidig med en oppkapitalisering av tapsutsatte europeiske banker, mener sjeføkonomen. Ifølge Financial Times har de nye stresstestene av bankene avslørt at bankene må oppkapitaliseres med totalt 108 milliarder euro dersom bankenes beholdning av statsgjeld blir satt til virkelig verdi.
Mer kapital i krisefondet
En betydelig økning av krisefondet EFSF er det tredje punktet som må på plass for at planen skal fungere, mener Syed. Fondet er i dag på 440 milliarder euro og ifølge rapporter i tyske medier tirsdag skal onsdagens kriseplan inneholde et forslag om å øke størrelsen til 1.000 milliarder euro.
Syed peker imidlertid på at de såkalte PIIGS-landenes (Portugal, Irland, Italia, Hellas og Spania) gjeldsforfall frem til utgangen av 2014 er på 1.500 milliarder euro. For å være sikker på å kunne hjelpe alle landene må dermed fondet være større enn dette. I tillegg kommer kostnaden ved å oppkapitalisere de tapsutsatte bankene.
- En kombinasjon av de tre må til. Man kommer ikke så mye lenger hvis man bare gjør tiltak på ett av punktene, sier Syed.
Les også:
Oljefondet kastet seg over EUs krisefond i vinter
EUs krisefond kan bli doblet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.