- Når man slipper budsjett i et valgår, pleier det ikke å være så veldig moderat.
Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets ser med skrekkblandet fryd mot mandag, når finansminister Sigbjørn Johnsen sannsynligvis igjen åpner den norske pengekranen enda litt til. Statsbudsjettet for 2013 er det siste den rødgrønne regjeringen slipper før valget til høsten, dersom man ser bort fra revidert budsjett i mai.
Syed mener at det nå er på tide for regjeringen i stramme kraftig inn:
- Jeg synes virkelig at oljepengebruken må ned, sier han.
Han understreker at oljepengene har vært positivt for Norge, men at medaljen definitivt har en bakside:
- Jeg redd det blir et for stort press i norsk økonomi, som kommer til å svekke konkurransekraften. Akkurat nå vil de være interessert i å vinne velgere.
Sløseri
Men det er også et annet, mer langsiktig aspekt. Syed peker på at 20 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder er på trygd.
- Det er hårreisende. Oljen og en sløsende velferdsstat har gjort det mulig å bære de enorme trygdeutgiftene. Men oljen vil ikke være like vekstdrivende for norsk økonomi i all tid. Petroleumsproduksjonen har falt de siste årene. Dette, sammen med eldrebølgen som vil inntre de neste årene og vare inn til 2060 vil gjøre det vanskelig, sier han, og legger til:
- Hadde vi ikke hatt oljepengene hadde vi blitt nødt til å gjøre harde, riktige og viktige prioriteringer som hadde hindret den høye trygdeandelen. Vi har ikke råd til dette i det lange løp. Naturresurser varer jo ikke evig. Vi må ta støyten, og vi må begynne allerede nå.
Syed tror at det blir viktig for regjeringen i mandagens budsjett å ha nok penger til å kunne iverksette ulike prosjekter de kan vise til når debattene fyrer løs etter sommerferien.
- I valgår pleier budsjettene å være ekspansive, sier han.
Gir seg selv en luke
Begrepet ekspansivitet blir brukt i økonomisk teori, og i statsbudsjettsammenheng betyr det at man bruker så mye penger at det stimulerer økonomien mer enn vanlig. Regjeringen er under et visst press for å holde igjen for å unngå overoppheting av norsk økonomi og medfølgende kronestyrkelse, i en tid der omtrent hele den vestlige verden ligger med brukket rygg.
Økt oljepengebruk betyr imidlertid ikke nødvendigvis betyr oppgang i oljepengebruken i forhold til Handlingsregelen, som setter en øvre grense på oljepengebruken på 4 prosent av Statens pensjonsfond utland. Dette fordi at oljeinntektene også kan ha økt. Motsatt får man ikke nødvendigvis en nedgang i denne prosentandelen selv om regjeringen bruker mindre oljepenger.
Ekspansivitet måles ved å se på hvor mye oljepengebruken utgjør av trenden i fastlands-BNP. Dette tallet var på 4,5 prosent i budsjettet ifjor, og ble økt til 5,2 prosent i revidert budsjett i mai.
- Vi tror oljeinntektene vil være høyere enn finansdepartementet trodde i mai. Det betyr at de har fått en luke til å øke oljepengebruken, uten å øke prosentandelen. Dermed kan de fortsatt ligge like langt under handlingsregelen. Det blir en slags Ole Brumm-effekt; ja takk til begge deler, sier han, og legger til:
- Uten at menigmann klarer å gjennomskue det.
Grunnen til de økte inntektene er at regjeringen i revidert budsjett la til grunn at oljeprisen skulle ligge på 625 kroner fatet i 2013, ned fra 650 kroner i 2013. Syed tror at dette estimatet blir revidert opp, og at regjeringen dermed vil få mer å rutte med.
Les også: - Alle har behov for småkriser (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.