- Vårt velferdssystem er antageligvis ikke robust mot en dramatisk vekst i trygdeeksporten, sier seniorforsker Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå (SSB) til DN.no.
Denne uken var han på plass på Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse for å snakke om hvilke virkninger innvandring har på offentlige finanser. Under konferansen var det imidlertid professor Grete Brochmann ved Universitetet i Oslo (UiO) som satte problematikken rundt eksport av trygderettigheter på agendaen.
Utfordringen
Hvis en EØS-borger har hatt en fot innenfor det norske arbeidsmarkedet, skal han eller hun likebehandles med norske borgere når det gjelder tilgang på velferdsgoder. I lys av de generøse, norske velferdsordningene er Brochmann spent på hvordan den nye regjeringen vil håndtere de utfordringene dette innebærer.
- Folk kan – satt på spissen - jobbe én dag i Norge, ta med seg penger ut og bruke disse pengene i lavkostland, påpekte hun overfor DN.no.
Holmøy viser til at SSB foreløpig har ikke har sett konkret på hvilke virkninger slik trygdeeksport kan få.
Det han riktignok vet med sikkerhet, er at velferdsstaten ikke er fullfinansiert på lang sikt. Og dersom effekten av innvandring svekker offentlige finanser ytterligere, vil det bety en raskere nedgang i levestandarden enn tidligere antatt.
- Blir det vanlig å komme til Norge primært for å skaffe seg de lukrative trygderettighetene, får vi problemer, sier Holmøy.
- Dette er ikke tilfellet i dag, men det er klart at det kan være fristende å ta med seg disse pengene til et sted de er mer verdt. At hele pakken er fristende, sier han.
- På lang sikt
Det var i 2012 at SSB-forskeren sammen med seniorrådgiver Birger Strøm viste at innvandringen til Norge gir økte inntekter til det offentlige de første årene, men etter hvert går regnskapet i minus.
Forskningen viser at innvandrere fra lavinntektsland innebærer høyere kostnader enn inntekter både på kort og lang sikt. Hovedårsaken er at de har lavere yrkesdeltagelse, lavere skattbar inntekt og får mer overføringer enn andre.
Forskerne konkluderte samtidig med at vi ikke kan løse eldrebølgen ved å hente flere arbeidstakere til Norge. De slo også fast at dersom vi ikke lykkes med integrering, så kan innvandring belaste statskassen mer enn det eldrebølgen gjør alene.
Analysen er fremdeles gjenstand for stor debatt.
- Dette mener jeg fremdeles. Konklusjonen om at ikke-vestlige innvandrere koster mer enn de bidrar er robust, sier Holmøy i dag og understreker:
- Det meste i makroøkonomen påvirkes av folkemengden på lang sikt. Med våre analyser har vi forsøkt å tydeliggjøre hva innvandring betyr for offentlig finanser på lang sikt.
Politisk retning
SSBs beregninger om innvandringseffekter legger dagens skattesatser og offentlige velferdstilbud til grunn.
Holmøy antyder at svarene kan vise både retning og størrelse på behovet for politikkendringer. Under sitt innlegg på Høstkonferansen pekte han på flere aktuelle punkter:
- Integrering i arbeidsmarkedet er avgjørende - lønnet arbeid produserer nesten alle skattene. Når det gjelder innvandrere fra lavkostnadsland, har vi noe å gå på, sa Holmøy.
- En løsning kan være å justere skattebyrden til ambisjonene for offentlig velferd. Høyere skatter gjør de som jobber mer lønnsomme, sa han.
Les mer fra Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse:
- Folk kan jobbe én dag i Norge, og ta med seg pengene ut
- For dem kan trygd bli mer lønnsomt
Les også: Økt oljepengebruk gir økt innvandring
Mest lest på DN.no i dag:
Økonomifesten i Vesten er slutt - for alltid
Frykter heving av tollgrense og søndagsåpne butikker
De rike er vinnerne
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.