Ensidig inflasjonsfokus er ikke den foretrukne politikken i Norges Bank, er konklusjonen blant et knippe norske økonomer og næringslivsaktører. Den norske sentralbanken har ifølge ekspertene vist både vilje og evne til fleksibel styring de siste årene.
- Responstiden og responsmønsteret i 2008 var bra både i Norges Bank og i andre sentralbanker, og responstiden og viljen har ikke avtatt etter sjefskiftet i Norges Bank heller, sa Knut Sunde, bransjepolitisk direktør i Norsk , under Samfunnsøkonomenes årlige valutaseminar på Soria Moria fredag.
Norges Bank innført inflasjonsmålet som styringsramme i 2001. I mandatet går det frem at inflasjonsstyringen skal være fleksibel, slik at variasjoner i både sysselsetting og inflasjon skal tillegges vekt. Under et foredrag på valutaseminaret la professor Steinar Holden ved Universitet i Oslo vekt på at den fleksible inflasjonsstyringen har fungert godt.
Han mener imidlertid at sentralbanken bør legge enda mer vekt på den finansielle stabiliteten.
- Man må tenke mindre på kortsiktige svingninger i inflasjonen, og mer på stabilitet i BNP, sa Holden.
Unngå dobbel negativ effekt
Holden mener dette er særlig aktuelt når for eksempel oljeprisen eller andre råvarepriser øker. I en slik situasjon vil sentralbanken gjerne la prisoppgangen få slå ut i økt inflasjon, men siden forhindre at dette fører til andrerundeeffekter, der andre også setter opp prisene. Sentralbanken strammer da inn gjennom å øke renten.
Holden forklarer at dette vil gi en dobbelt negativ effekt på økonomien.
- Det skaper ekstra kostnader for økonomien, og det er uheldig. Man burde heller i større grad la det få slå fullt ut i inflasjonen, og så heller sørge for at inflasjonen kommer ned etter hvert, sier Holden.
Må forstå helheten
Sunde mener at det er viktig at den som sitter med makten over pengepolitkken har en god, helhetlig forståelse for «totalproduktet Norge Inc. skal levere».
- Der er det ingen tvil om at samspillet med Finansdepartementet og Finanstilsynet er viktig, sier Sunde.
Han mener at samspillet mellom sentralbanken, tilsynet og departementet fungerer godt i Norge, blant annet fordi mange av dem som sitter sentralt i disse institusjonene har tette bånd seg i mellom. Mange av dem har jobbet i flere av dem, og mange av menneskene har også jobbet sammen.
- Vi har fått inn en sentralbanksjef som har vandret rundt omkring og har en god totalforståelse, sier Sunde.
Øystein Olsen har vært ekspedisjonssjef i Finansdepartementet, og var direktør i Statistisk Sentralbyrå før han tok over som sentralbanksjef ifjor.
- Vi føler oss trygg på at den type fleksibel inflasjonsstyring som nå føres er mer fleksibel enn den er inflasjonsstyring. Dermed kan man si hva man vil om teorien, men det er lov å bruke huet i de sjefsposisjonene der. Og det gjør man, sa Sunde, med henvisning til Holdens foredrag.
Professor Steinar Holden viste også til at den makroøkonomiske teorien om inflasjonsstyring er langt mer rigid enn det sentralbankenes faktiske inflasjonsstyring har vært de siste årene.
Må unngå lav rente i kombinasjon med høy vekst
Holden advarte også om samspillet mellom lav rente og høy vekst i BNP.
- Det er den kombinasjonen vi har sett kan slå ut i høy vekst i kreditten, som en vekst- eller kredittboble. Hvis det er høy vekst i BNP er det høy vekst i bedriftenes og husholdningenes inntekter, og da får de lyst til å låne til investeringer og forbruk. Hvis renten da er lav kan det lett bli for mye, det er en skummel kombinasjon, sa Holden.
Sjeføkonom Steinar Juel deler Holdens uro for konsekvensene av lav rente i kombinasjon med høy vekst.
- Kombinasjonen av høy vekst og lav rente er risikabel, sa Juel.
- Derfor stusset jeg veldig over Norges Banks pengepolitiske rapport fra oktober, sa Juel.
Lav rente og sterk vekst
Han viser til at Norges Bank i denne rapporten tegner et bilde av norsk økonomi med en veksrate i BNP på 3,25 i år og noe over tre prosent i 2013-14, en ledighet på tre prosent. Og likevel skulle renten da ligge på 2,25 til slutten av 2012 og deretter sakte gå oppober til fire prosent mot slutten av 2013-14.
- I et slikt bilde har vi en politikk med lav rente knyttet til en situasjon hvor du har svært sterk vekst, sa Juel.
Sjeføkonomen mener Norges Bank har noe å hente på å tillegge utviklingen i BNP mer vekt.
- Dette har sammenheng med at Norges Bank etter min mening har vært for finstilt mot inflasjonen og heller ikke tatt inn over seg utvilkingen i gjelden, og strukturendringer i inflasjonsdannelsen. I første rekke var det Kinaeffekten, og så har vi mobilitet i arbeidsmarkedet som skaper presstendenser i økonomien og igjen genererer inflasjon, sier Juel.
- Dersom det fortsetter slik, kan Norge raskt havne i en situasjon med lav rente i kombinasjon med høy vekst.
Les også:
<b>Billig strøm presser prisveksten ned</b>
<b>Så mye koster boliglånet ditt</b>
<b>Dette kan hindre at boliglånsrentene øker</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.