For nesten to måneder siden skrev DN.no om EU-direktivet som truer norske milliardkontrakter i utlandet.
Kapitalkravdirektivet kom etter finanskrisen og fører til at maksimumsgrensen for lån som den norske kredittinstitusjonen Eksportfinans kan gi til én enkelt aktør reduseres dramatisk, fra omlag syv til 1,4 milliarder kroner.
Direktivet ble innlemmet i norsk lov i januar, men Eksportfinans har fått et midlertidig fritak til neste år. Etter at DN.no rettet oppmerksomhet mot saken sa Finansdepartementet at det har satt i gang en prosess med Nærings- og handelsdepartementet, Finanstilsynet og Eksportfinans for å komme frem til en varig løsning før de nye reglene trer i kraft.
Usikkert allerede
Nå mener imidlertid Høyres næringspolitiske talsmann Svein Flåtten at det går altfor sakte fremover.
- Det går jo altfor tregt med en avkl#229! Når jeg reiser rundt i landet så hører jeg at folk venter på det, sier han med oppgitt stemme.
Det er snaue tre måneder til de nye reglene gjelder også for Eksportfinans. Men Flåtten understreker at usikkerheten rundt finansieringsmulighetene for store engasjementer i utlandet allerede nå rammer norske bedrifter, fordi de for lengst er inne i forhandlinger om kontrakter for neste år og senere.
- Å si at det er lenge til nyttår – vel, det er ikke sånn det fungerer i næringslivet. Man gir jo tilbud som inneholder finansieringspakker. Det er ikke rikelig med tid. Næringslivet gir fortløpende tilbud på nye oppdrag, og de trenger forutsigbarhet innover i 2012. Deres horisont er ikke bare 2011, sier Flåtten til DN.no.
- Finansuroen gjør jo saken mer og mer aktuell. Er det noe som kan komme i skvis nå er det jo kreditter, legger han til.
- Krevende å hente inn kapital
Over 40 prosent av Eksportfinans’ totale lånevolum er relatert til shipping, og Rederiforbundet støtter Flåttens utspill.
- Kapitalmarkedene er stramme, og vi opplever at det er mye mer krevende å hente inn kapital på store nye prosjekter, bare i løpet av de siste ukene, sier Sturla Henriksen i en e-post.
- Vi ser det som svært viktig at vi nå raskest mulig får en avkl#229 på rammebetingelsene for eksportnæringen.
Daglig leder i stiftelsen Maritimt Forum Sør-Øst-Norge (MFSØ), Helge Grobæk, bekrefter problemet, og anslår at 10 til 20 av bedriftene han representerer i skrivende stund er rammet av denne usikkerheten. Han vil ikke gi noen konkrete eksempler, men dette gjelder i hovedsak leverandører til store verft, der sistnevnte er inne i anbudsprosesser med store aktører i utlandet.
”Dersom norske bedrifter ikke er i stand til å kunne tilby finansiering ved salg til for eksempel Gazprom, Petrobras eller andre, så kommer de ikke på listen over aktuelle tilbydere”, skrev Grobæk nylig i et brev til hele regionens stortingsrepresentanter.
- Det er en anbudsprosess som er løpende i flere tilfeller, hvor norske bedrifter kan komme i det dilemmaet at man ikke har garantistillelse fra Eksportfinans når anbudet avgjøres. Det er usikkerheten rundt det bildet som er vanskeligst, sier han.
- Det fortoner seg som prosessen er sendrektig, mener også han om regjeringens arbeid.
Kunne søkt om fritak
DN.no har tidligere skrevet at mange EU-land har fritak fra kapitalkravene for de institusjonene som tilbyr eksportfinansiering, med fordelaktige lån både til eksportøren og importøren, altså den utenlandske kjøperen. Europakommisjonen har bekreftet at Norge både kunne ha søkt og fortsatt kan søke om fritak for Eksportfinans, uten at den vil uttale seg om utfallet av en slik søknad.
Ingen på norsk side var imidlertid klar over konsekvensene for Eksportfinans da det nye direktivet ble vedtatt på EU-nivå, sa imidlertid nærings- og handelsminister Trond Giske for to måneder siden.
Finansdepartementet mener uansett at et permanent fritak ikke lar seg gjennomføre for Eksportfinans, fordi det ikke er ”særskilte forhold” som taler for at krav om bedre kapitaldekning ikke skal gjelde for denne institusjonen. Finansdepartementet har ikke svart på hvorvidt det mener de nye reglene kan virke konkurransevridende for norske bedrifter.
Vil ha fritak
Flåtten mener det er feil at Norge ikke kan søke om fritak, og at regjeringen nå på egen hånd bør vedta et permanent fritak for Eksportfinans.
- Jeg har oppfattet at de har anledning til det, sier han.
- Så kan vi heller ta den diskusjonen som blir med EU i etterkant, legger han til.
- Skal ikke være hastverksarbeid
Finansminister Sigbjørn Johnsen forsikrer igjen at departementet jobber så raskt som mulig for å finne en løsning som sikrer at formålet med Eksportfinans’ arbeid ivaretas.
- Finansdepartementet og Næringsdepartementet jobber så fort de kan for å finne en betryggende løsning for Eksportfinans. Vi er klar over at tidsplanen her er knapp, og det preger òg arbeidet. Men det skal ikke være noe hastverksarbeid, vi skal sørge for at vi får en løsning som er god for norske eksportbedrifter, sa finansministeren til DN.no i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet på torsdag.
Staten eier 15 prosent av Eksportfinans, mens norske banker eier resten av selskapet. En tredjedel av lånevolumet til Eksportfinans overstiger den nye 1,4-milliarder-grensen, selv om det er "relativt få aktører", ifølge selskapet selv.
De nye EU-reglene ble sendt ut på høring i mars 2010, uten at noen av instansene sa seg bekymret for konsekvensene hva angikk Eksportfinans. Det var Eksportfinans selv som i slutten av 2010 gjorde regjeringen oppmerksom på problemet, og selskapet fikk dermed midlertidig fritak i siste liten.
Les mer:
<b>- Norske milliardkontrakter står i fare</b>
<b>- Ingen var klar over virkningene </b>
<b>- Svært alvorlig for norsk shipping</b>
<b>Norge kunne søkt om fritak</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.