Det kan gå flere uker mellom hver gang noen handler en aksje i Namsos Trafikkselskap.

Selskapet har vært børsnotert siden 1992, men har aldri blitt en favoritt blant aksjehandlere.

Og selskapet er ikke alene. For mens Statoil-aksjen, som er Oslo Børs' mest likvide, kan handles for inntil en milliard kroner om dagen, er det mange aksjer som ikke handles i det hele tatt.

- Alle som velger å gå på børs skal være klar over at det er etter børsnoteringen jobben virkelig begynner, sier kommunikasjonsdirektør Per Eikrem ved Oslo Børs.

Statoil-aksjen er omsatt for 150 milliarder kroner hittil i år. Kun 53 selskaper har hatt omsetning for mer enn én milliard. Nesten 40 prosent av selskapene har blitt omsatt for under 100 millioner kroner.







Går ikke av seg selv
Han peker på at mange tror at det å være notert er nok.

- Men det går ikke av seg selv. Man må fortsette å selge inn aksjene og selskapet mot investormarkedet. Det er en jobb å gjøre, å glemme at det er sånn kan være en grunn til at likvideten blir borte, sier han.

- Er det mange som blir skuffet når de ser at det er laber interesse for aksjen deres?

- Det hender at vi hører om noen som er skuffet, sier Eikrem.

Ingen planer om å droppe Børsen
En som har erf#229 med laber interesse er Thomas Geving, toppsjef i Namsos Trafikkselskap. Hittil i år har aksjer i selskapet for kun 500.000 kroner skiftet hender.

- Årsaken til lav omsetning skyldes nok flere forhold, deriblant at selskapet historisk sett har drevet lokal transportvirksomhet og at dette i liten grad har skapt interesse blant investorer utenfor Nord-Trøndelag. I tillegg spiller nok størrelse og likviditet en viktig rolle, sier Geving til DN.no.

 

- Er det noe poeng i å være børsnotert når omsetningen er så lav?

- Per i dag eksisterer det ingen plan om å ta selskapet av børs. Hvordan dette vil være i fremtiden er jo alltid vanskelig å si, men vi har i overkant av 1 100 aksjonærer og jeg mener det er aksjonærvennlig å tilby disse en markedsplass, sier han.

Skal være krevende
Å være notert på Oslo Børs koster fra 140.000 til en drøy million i året i børsavgift. I tillegg kommer kostnadene knyttet til blant annet strenge rapporteringskrav.

- Det er krevende å være børsnotert, og det skal det være. Det skal gis jevnlig og god informasjon til markedet. Mange ser på det som et kvalitetsstempel å være børsnotert, og det brukes ofte som et markedsføringselement, sier Per Eikrem.

Geving i Namsos Trafikkselskap synes ikke at alle kravene Oslo Børs stiller er negative, tvert imot:

- De bidrar til å løfte kvaliteten på arbeidet som gjøres. Derfor mener vi børsnoteringen har positive effekter. I tillegg vil børsnoteringen kunne være en kilde til ny egenkapital dersom det skulle bli aktuelt, sier han.

Selskapet gjør nå grep for å få opp interessen for aksjer, blant annet gjennom å rendyrke selskap mot transport og maritim virksomhet.

- Vi håper selvsagt at dette vil bidra til å øke interessen rundt Namsos Trafikkselskap på flere måter, sier Geving.

Les også: Investorene rømmer Oslo Børs

Skjuler 500 aksjemilliarder i mørket (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.