Arbeidsinnvandringen i Norge har vært eksplosjonsartet.
Bare ifjor kom det nesten 40.000 EØS-borgere fra land utenom Norden. I vår tilsynelatende sterke, norske økonomi ønsker vi arbeidsinnvandringen velkommen, uten å erkjenne at en viktig indikator på press i økonomien er i ferd med å forsvinne, mener sjeføkonom Steinar Juel i Nordea.
- Man ser ut til å være fornøyd med at det er sterk vekst i arbeidsinnvandringen og at inflasjonen ikke kommer, sier han til DN.no.
Inflasjonen er normalt den viktigste indikasjonen på press i økonomien. Men med den ekstremt høye arbeidsinnvandringen kommer imidlertid presset isteden i eiendomsmarkedet, fordi man ønsker å bygge ut flere boliger for å møte veksten.
- Da er det også klokt å tilpasse politikken ut fra det, og la det være en viktig indikator på om man bør stramme inn eller ikke, sier han.
- Spania og Irland ble lurt
Han ser klare likhetstrekk med land som Irland og Spania, som drev overdreven boligbygging og hadde høy arbeidsinnvandring i årene før finanskrisen.
- Spania og Irland ble jo lurt. De trodde de hadde en eventyrlig stabil og god vekst, og man hadde kraftig arbeidsinnvandring. Det bygget seg opp et kolossalt press i boligmarkedet, og det sprakk til slutt, sier Juel.
- Kan det skje i Norge?
- Ikke i morgen. Men debatten som pågår nå, som sier at vi må skynde oss å bygge flere boliger fordi vi skal ha arbeidsinnvandring i alle år fremover, er en retorikk som jeg kjenner igjen fra disse landene. Vi bygger opp den galeien, og det kan sprekke om ti eller 20 år. Det går fryktelig lang tid før det går galt, men når det går galt så går det skikkelig galt, sier Juel.
Han mener at man først vil merke en slik sprekk i boligmarkedet.
- Noe skjer som gjør at folk ikke vil kjøpe bolig til de prisene lenger. Det kan for eksempel være en renteøkning, økt arbeidsledighet eller at boligprisene er for høye. Så stopper boligprisene opp, så stopper det opp fullstendig i byggesektoren og så kommer alle arbeidsinnvandrerne til å reise ut igjen. Da sitter vi plutselig med for mange boliger i forhold til befolkningen vår. Da vil det ta mange år, 10-15 år, å komme gjennom en slik boligkrise, sier han.
- Det er skremmende
Han mener det er viktig at endringen i tilgangen på arbeidskraft gjør at man tenker gjennom de økonomiske politikken. Han mener at det har vært et ikke-tema frem til nå, og sier at han er glad for at også professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo tar opp temaet i en kommentar i Dagens Næringsliv torsdag.
- Det er skremmende, og det er ikke et enkelt svar på hvordan vi skal håndtere dette. Men samtidig er det ekstremt viktig at vi tar tak i dette, sier han.
Juel mener det er spesielt tre ting man nå må gjøre:
- Sette inflasjonsmålet ned til det nivået alle andre har, ikke ha et høyere nivå vi som vi har nå. Ihvertfall ikke høyere enn to prosent.
- Legge inn boligprisutviklingen som en faktor man tar hensyn til i rentesettingen (at den inngår i Norges Banks tapsfunksjon).
- Endre beregningen av underliggende oljepengebruk, ved å ha en normalisert trendvekst som er beregnet ut fra en normal arbeidsinnvandring som vi mener vi kan håndtere.
- Det som har vært det normale i Norge og i de fleste andre land, er at man har kunnet føre en økonomisk politikk basert på at inflasjon og sterk lønnsvekst gir signaler om det er press i økonomien eller ikke. Men dette har endret seg etter at arbeidsinnvandringen har kommet for fullt etter utvidelsen av EU i 2004. Det betyr at man ikke har den signaleffekten lenger, sier Juel.
Les også: - Det blir altfor mye penger
<b>- Det har bare forverret seg</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.