Mer enn 1000 milliarder euro i billige lån fra Den europeiske sentralbanken (ECB) dempet den umiddelbare krisestemningen i eurosonen rundt juletider ifjor. Men nå er uroen tilbake.
- Vi hadde trodd at effekten skulle vare litt lenger, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets til DN.no.
Renten på spanske statsobligasjoner har steget kraftig den siste tiden på grunn av økt bekymring rundt landets statsgjeld, og uroen omkring den økonomiske situasjonen i Italia har også blusset opp.
Mange års jobb
DNB Markets la onsdag frem nye makroanslag. Utsiktene for eurosonen er fortsatt dystre. Analytikerne i meglerhuset mener det samlede brutto nasjonalproduktet (bnp) i valutasamarbeidet vil falle i år. Eurosonens vei tilbake til balanse vil bli lang og tung, er konklusjonen.
- For de mest gjeldstyngede landene vil vi måtte leve med denne uroen i kanskje ti år til, sier Dørum.
Hellas er det verste eksempelet. Selv etter å ha restrukturert gjelden med rundt 100 milliarder euro, vi landet likevel ha en gjeld på 120 prosent av bnp ved utgangen av tiåret. I tillegg må landet få i havn med en rekke kutt for å få gjelden ned på dette, fortsatt høye, nivået.
- I tilfellet Hellas er jeg ganske overbevist at vi vil se en ny konkurs før dette er omme. Det er svært sannsynlig at vi vil se en konkurs i Portugal også, og dessverre så begynner det å lukte at vi skal ha en trøblete situasjon i Spania også en stund fremover, sier Dørum.
Nye tiltak, kortsiktig løsning
Krisehjelpen fra ECB bidro til at man unngikk en umiddelbar bankkrise, men flere av landene i eurosonen har bare såvidt begynt på jobben med å få økonomien i balanse.
- Det lukter nye tiltak fra ECB. Det skal ikke så veldig mye til før denne uroen begynner på ny, sier Dørum.
ECB har også signalisert at det er vilje til å trå til på med flere tiltak. Dørum viser til at rådsmedlemmer i ECB har argumentert for å øke programmet for obligasjonskjøp (SMP).
- Det kan være at det tvinger seg frem som en ny måte å håndtere dette på, men det er fortsatt ingen permanent løsning, sier Dørum.
Ikke interessant for private investorer
Den europeiske sentralbanken står nå overfor utfordringen at umiddelbare støttetiltak kan bidra til å motvirke balanseringen av økonomiene på sikt.
Dette kan bli konsekvensene på flere områder.
Støttetiltak der ECB ikke skal ta tap, slik som i tilfellet med restruktureringen av den greske statsgjelden, er et av dem. Stiller sentralbanken slike betingelser, vil private skygge unna kjøp av den fritt omsatte statsgjelden.
- Dette kan gi en uønsket selvforsterkende effekt der myndighetene under betingelse av de ikke skal ta tap, ender med å grave seg ned i en grøft der det til slutt er de som sitter igjen med alt, sier Dørum.
Lav avkastning
Sentralbankens støttekjøp av gjeld i markedet kan også ha negativ innvirkning på pengenes avkastning i økononomiene.
Dørum tegner opp følgende handlingsrekke: Folk setter pengene sine inn i bankene, bankene setter pengene sine inn i sentralbanken, som så bruker pengene til å kjøpe lavt forrentede statspapirer, for å holde rentene lave.
- Da får du en form for tvangssp#229, som ligner en del på hvordan det har vært i Japan i flere år. Der plasserer befolkningen pengene sine i lavt forrentede bankinnskudd i Japan, og bankene kjøper statsobligasjoner til 1 prosent rente. Du får et lavavkastningssamfunn, der avkastningen på plasseringene ikke dekker inflasjonen, sier Dørum.
Vanskelig å vite
Også for strukturen i økonomien kan billiglånene fra ECB bli en utfordring på sikt. I to omganger før og etter jul ble mer enn 800 europeiske banker tilført over 1000 milliarder euro i treårslån til én prosent rente.
- Vi sitter fremdeles med betydelig gjeldsoverheng i privat sektor, og sannsynligvis fortsatt med en overdimensjonert banksektor som skal bygges ned. Hvis man kontrer dette gjennom å tilføre bankene nærmest ubegrenset med lån til veldig lav rente så blir man sittende med overkapasitet i banksystemet og i realøkonomien fordi man skulle hatt en strukturell tilpasning som ikke kom, sier Dørum.
Når ECB nå ventes å stå klar med nye støttetiltak, fryktes det også at de enkelte landens motivasjon for å gjennomføre tøffe støttetiltak minskes.
Hva som er riktig å gjøre er vanskelig å si, mener Dørum.
Å ikke sprøyte penger inn i systemet ville trolig ikke være smart i et Sør-Europa som sliter med mange makroøkonomiske utfordringer, blant annet høy og stigende arbeidsledighet, mener sjeføkonomen.
- Kortsiktig gevinst, langsiktig tap. Jeg er søren ikke sikker på hva som ville vært riktig å gjøre i en sånn situasjon.
Les også:
ECB vurderer støttekjøp av spansk gjeld (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.