NHO har satt den norske velferdsfellen på agendaen på årets NHO-konferanse. Den særegent høye norske uføreandelen har gjort seg bemerket ikke bare i Norge, men også utenfor landets grenser.
Både sjef for velferdspolitikk i OECD, Monica Queisser, og Harvard-professor Kenneth Rogoff stiller spørsmål ved den norske velferdsmodellen.
Les også: Norge som "skrekkeksempel"
Storinvestor Johan H. Andresen etterlyser spesialløsninger. Han mener mange NAV-klienter kunne vært i arbeid, dersom vi hadde hatt flere spesialtilpassede løsniger og tiltak.
Se video i toppen av saken.
- For lett
De norske næringslivstoppene tilstede på konferansen legger ikke skjul på at de synes at det kan være for lett å få trygd i Norge. En rundspørring som DN.no har foretatt viser at de aller fleste mener at det aller viktigste er at man har incentiver til å jobbe, fremfor å motta trygd.
Elisabeth Grieg, eier og styreleder i Grieg Group
- Har de trygdede for gode ordninger?
- Jeg tror det er viktig å få frem at vi har en god velferdsstat som fungerer for det aller meste. Men det blir feil hvis det ikke lønner seg å arbeide. Det er det viktig at man har fokus på, sier hun til DN.no.
- Hva er det viktigste tiltaket for å få Norge ut av velferdsfellen?
- Om vi har gått i fellen, vet jeg ikke. Men det å fortsette fokuset på utdanning, å få alle til å komme gjennom skolen, og sørge for at skolen er skrudd sammen slik at alle sammen klarer det. Det er ingen grunn til at folk skal falle fra. Det er det første og viktigste man må gjøre, sier hun.
- Er det andre tiltak?
- Det må selvfølgelig lønne seg å arbeide. Og det at man kan stå lengre i arbeid, at man ikke trenger å jobbe 100 prosent hele tiden. Ordninger som gir mer fleksibilitet.
- Gjør din bedrift noe for å inkludere arbeidstakere som ikke er helt A4?
- Vi måler også trivselen på sykefraværet. Vi har veldig lavt sykefravær, og det betyr forhåpetnligvis at vi gjør noe riktig. Og det går på alle disse tingene at man må legge til rette for at alle ikke er 100 prosent hele tiden, sier Grieg.
Rune Bjerke, Konsernsjef i DnB Nor
- Har de trygdede for gode ordninger?
- Jeg tror det er viktigere å stille spørsmålet om det er tilstrekkelig lønnsomt å jobbe i forhold til å ikke jobbe. Bare det at spørsmålet stilles, gjør kanskje at det ihvertfall ikke må bli mindre gunstig å jobbe, relativt sett, sier banksjefen.
- Hva er det viktigste tiltaket for å få Norge ut av velferdsfellen?
- Jeg tror det å sørge for å legge til rette for fortsatt rekruttering av nye grupper i arbeidslivet. Det vises til en arbeidsandel på 76 prosent, da er det fortsatt ganske mange som er potensielle arbeidere. Det viktigste er å legge til rette for alle type tiltak som gjøre det mer attraktivt for alle som er utenfor arbeidslivet, sier han.
- Gjør din bedrift noe for å inkludere arbeidstakere som ikke er helt A4?
- Det gjør vi definitivt. Vi har ulike typer tiltak for arbeidstakere mellom 60 og 67 år. Vi har en omfattende seniorpolitikk, hvor det er lettere å arbeide lengre for de som kommer opp i årene. Vi satser også på jobbrotasjon, og det er særlig viktig å legge til rette for dem som har vært ledere. At de kan få andre jobber enn lederjobber på tampen av karrieren, sier Bjerke.
- Er det slik at du kan ansette en 30-åring som ikke har jobbet før?
- Det vil jeg si. Men det krever et nært samarbeid med Nav. I mange deler av landet har vi tett og nært samarbeid med Nav. I DnB Nor har vi mange arbeidstagere som er delvis funksjonshemmede. Men det er klart at aktive tiltak og bruk av hr-ressurser internt er viktig for å få dette til. Det er ikke alle steder i landet det er lett å få til et godt samarbeid med Nav, avslutter han.
Svein Aaser, tidligere NHO-president og tidligere konsernsjef i DnB Nor
- Har de trygede for gode ordninger i Norge?
- Jeg tror ikke nødvendigvis trygdene er for gode, men det kan være for lett å få trygd. Men for de som trenger disse ordningene, så tror jeg ikke de er bedre enn de bør være, sier han, og legger til:
- Hvis det er mennesker som trenger trygd, må de få leve et fornuftig liv. De som får trygd, men ikke trenger det, er misbrukere. Så for dem som kunne skaffet seg en jobb, er det for liten forskjell mellom trygd og lønn.
- Hva kan man gjøre med det?
- Jeg tror vi må ha skarpere krav til helsesektoren og legene. Det er der ofte ting glipper for lett igjennom, sier Aaser.
- Hva er det viktigste tiltaket for å få Norge ut av velferdsfellen?
- Nå er vi heldigvis ikke der. Jeg tror vi må være enig med statsministeren at vi hele tiden må jobbe mest mulig for å få flest mulig i arbeid. Der har vi vært flinke i Norge. Sysselsettingen i privat sektor har hatt dobbel så sterk vekst som offentlig sektor. Det er et inntrykk vi ikke sitter igjen med fra mediene, sier han.
- Gjør din bedrift noe for å inkludere arbeidstakere som ikke er helt A4?
- Det er lett å stille krav til næringslivet, men næringslivet har først og fremst ansvar for å skape lønnsomhet i det de driver med. Med mindre det er god lønnsomhet er det vanskelig å være lønnsom på dette området, sier Aaser, og legger til:
- Jeg vet fra egen erf#229 som president i NHO at vi fikk 10.000 mennesker ut i lærlingeplasser i et samarbeid mellom stat og næringsliv. Det var i en vanskelig periode der næringslivet ikke hadde råd til å ta imot lærlinger. Da stilte staten opp, det ble et spleiselag og vi fikk unge ut i næringslivet.
Helge Lund, konsernsjef i Statoil
- Har de trygdede det for gode ordninger?
- Det viktige er at det må lønne seg å arbeide. Det er hovedpoenget, sier Helge Lund.
- Hvilket tiltak er viktigst for å hindre at vi ender i velferdsfellen?
- Det er flere ting. Jeg tror det er viktig at vi jobber med å heve kompetansenivået, så jeg tror at tiltakene man allerede har gjort gjennom avtalen om inkluderende arbeidsliv gjør det lettere for folk å komme inn i arbeidslivet selv om de har personlige utfordringer.
- Gjør Statoil nok for å tilrettelegge for arbeidstagere som ikke er helt A4?
- Det er trolig et av de viktigste tiltakene vi er med på, og det er inkluderende arbeidsliv.
- Fungerer det i Statoil i dag?
- Det kan sikker bli bedre, men jeg mener det er et viktig tiltak, og det skaper oppmerksomhet rundt utfordringene og forventninger i samfunnet om at store bedrifter gjør slike tiltak.
Eivind Reiten, Styreleder i Norske Skog
Har de trygdede for gode ordninger?
- Nei, det er en helt meningsløs innfallsvinkel på problemstillingen. Det er veldig mange som lever på trygd av gode grunner og som sliter med det grunnlaget. Det vi må gjøre er å sørge for at de som er produktive og som jobber hardt i næringslivet kan få enda bedre belønning for det arbeidet.
- Hva kan man gjøre for å unngå å ende i velferdsfellen?
- Det viktigste for å unngå å havne i en felle er å vite hvor den står. Det er ingen som havner i en felle hvis de vet hvor den står. Jeg synes det vi gjør på denne konferansen og andre steder er å belyse nettopp de mange små feilene man kan gjøre.
- Er det rom for arbeidstagere som ikke gir 100 prosent?
- Det er absolutt rom for det, men det betyr at vi alle sammen må være flinke, vi må bedre jobb i morgen enn det vi gjorde i går, for det gjør alle andre som vi konkurrer med. Gjør vi det så kan vi også ta vare på de som ikke er 100 prosent effektive
- Gjør næringslivet nok?
- Man gjør aldri nok, men vi jobber med det. Dette er en kostnad som næringslivet i stor grad også bærer. Et samfunn der mange er utenfor er et dyrt samfunn. Det er i næringslivets interesse at flere er i jobb.
Jon Fredrik Baksaas, administrerende direktør i Telenor
- Har de trygdede for gode ordninger?
- Det er ikke det spørsmålet handler om. Det handler om at vi har et system som ikke gir tilstrekkelig incentiv for å gå fra det ene til det andre. Det må ikke være slik at incentiver til å være på trygd er så stort at det å gå over i arbeid ikke blir attraktivt
- Handler det incentivet om nivået på trygdene?
- Det er ikke jeg kapabel til å si, men slik som jeg hørte en del av innleggene her på konferansen, så vil jeg jo si at hvis avstanden er så liten som den er, så virker det jo litt sånn.
- Men så må vi samtidig opprettholde de sikkerhetssystemene som velferdssystemet kjennetegnes av - for der kan alle ha sine behov kortvarig eller langvarig
- Hva må man gjøre for å unngå at Norge havner i velferdsfellen?
- Definitivt å opprettholde sånne debatter som dette, og at vi klarer å forvalte balansen mellom de forskjellige hensynene slik at vi ikke tipper i den fellen at vi forbruker oljeformuen snarere enn å skape fremtidig produksjon. For det er som Stoltenberg poengterte produksjonen vi lever av.
- Gjør Telenor nok?
- Om man gjør nok kan man alltid diskutrere, men vi gjør mye og har gjort mye i mange, mange år. Gjennom Open Mind-programmet har vi inkludere 200 fysisk handikappede i samarbeid med NAV.
Anne Lise Aukner, Administrerende direktør i kabelprodusenten Nexans
- Har de trygdede for gode ordninger?
Mitt utgangspunkt er at jeg tror det er veldig få i Norge som ønsker å være i den situasjonen at de blir trygdet. Det tror jeg er hovedregelen. Men samtidig er det viktig å gjøre noe med en situasjon der de få som heller velger en trygd i stedet for det å jobbe fordi det inntektsmessig ikke gjør så stor forskjell for dem.
- Hva kan gjøres for å unngå at vi havner i velferdsfellen?
- På generell basis er det viktig å finne gode løsninger som gjør at folk står lenger i arbeid. Og så er kanskje det aller viktigste å ta vare på de som er unge og hindre at de faller ut av arbeidslivet.
- Gjør Nexans nok?
- Ja, det gjør vi.
Idar Kreutzer, Storebrand-sjef:
Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom First Securities:
Les mer fra NHOs årskonferanse:
Slik vil Stoltenberg unngå veldferdsfellen
Norge som "skrekkeksempel"
Se også video i toppen av saken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.