Statoil la mandag 24,5 milliarder kroner på bordet for det amerikanske skiferoljeselskapet Brigham Exploration. Dersom budet blir akseptert sikrer det Statoil tilgang på mer enn 1.500 kvadratkilometer i skiferoljeforekomstene Bakken og Three Forks i Williston-området i Nord Dakota og Montana.
Oljen, som skjuler seg i lommer opptil 3500 meter under bakken, utvinnes ved hjelp av den kontroversielle metoden «fracking».
Væske tilsatt kjemikalier sprøytes under høyt trykk ned i undergrunnen for å få skiferlagene til å sprekke og avgi olje.
Metoden krever enorme mengder vann, legger beslag på store landområder og kan i verste fall forurense drikkevannet i området. I tillegg må oljeselskapene legge milevis med rørledninger for å frakte oljen ut av området.
Frederic Hauge, leder i Bellona Norge, er sterkt kritisk til investeringen.
- Å investere i en slik ukonvensjonell oljekilde, er det samme som å vedde på at det går galt med klimaet, sier Hauge til DN.no.
Han er spesielt bekymret for hva skifer-oljeproduksjon vil bety for miljøet lokalt.
- Skifer-oljeproduksjon er svært plasskrevende, og dette vil føre oljeproduksjon tilbake til hagene til amerikanerne, sier Hauge.
Hauge sier skiferolje-produksjon er mindre forurensende enn tradisjonell oljeboring, men understreker at Bellona heller skulle sett Statoil satse på fornybar energi.
Paradoks
Generalsekretær Rasmus Hansson i WWF er enig i kritikken, og sier at «Statoil viser fingeren til miljøhensyn og går etter alt som kan brennes».
- Ettersom skiferolje er en forholdsvis ny virksomhet, kan vi ennå ikke si noe sikkert om miljøkonsekvensene. Likheten til skifergass kan imidlertid gi en indikator på hvilke alvorlige følger dette kan få i fohold til både forurensning av grunnvannet og naturen, sier Hansson til DN.no.
Hansson mener det er et paradoks at Jens Stoltenberg i forrige uke lanserte et internasjonalt energi- og klimainitiativ der satsning på fornybar energi sto sentralt. Her het det at fattige land må få energi, og at denne energien må være fornybar.
- Neste uke bruker hans eget selskap altså 4,6 milliarder dollar på å gjennomføre det stikk motsatte. Dette er rett og slett dobbelttale og ansvarsfraskrivelse, sier Hansson.
- Statoil går inn i enda en av de energikildene man bør la ligge hvis verden skal ha noe håp om å nå målet om å stoppe den globale oppvarmingen, sier Hansson.
«Ser dollartegn»
Ina Bjørnrå i Natur og Ungdom ber nå Statoil svare på om de ønsker å satse på miljøvern eller ikke. Hun sier til DN.no at organisasjonen opplever at Statoil profilerer seg selv som miljøvennlige, mens Natur og Ungdom mener selskapet praktiserer noe helt annet.
- Hvis Statoil ser grønt, ser de i såfall bare dollartegn, sier hun.
Statoil-sjef Helge Lund forsvarer skiferolje-virksomheten.
– Det er alltid risiko, men vi føler at vi kjenner selskapet og formasjonen godt. Vi må klare å håndtere alle typer utfordringer rundt denne type prosjekter, også miljøaspektene, sier konsernsjef Helge Lund til DN tirsdag.
– Hvordan vurderer du «frackings» bærekraftighet?
– Jeg tror metoden er kommet for å bli, men teknologien vil bli videreutviklet slik at den vil bli bedre, mer nennsom og i tråd med de kravene som vi regner med at samfunnet vil stille, sier Lund.
– Hva med det store behovet for vann?
– Det er en av utfordringene som vi må jobbe med. Vi er oppmerksom på problematikken knyttet til vannhåndtering, sier Lund til Dagens Næringsliv.
Les også:
Statoil betaler nesten "all time high" for Brigham
Statoil blar opp milliarder for amerikansk oljeselskap (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.