En verdensomspennende handelskrig kan være under oppseiling. En rekke nasjoner i Asia forsøker nå å holde sine egne valutakurser kunstig lave for å opprettholde egen konkurransekraft. I tillegg har Kinas forhold til USA og Japan blitt enda mer anstrengt.
- Vi ser liten sannsynlighet for en fullutblåst global handelsstrid, skriver seniorøkonom Shakeb Syed i en oppdatering fra Handelsbanken Capital Markets tirsdag.
Han registrerer likevel at strømmen av nyheter om handelsrestriksjoner fortsetter.
- Det må ikke en fullutblåst handelsstrid til. Det kan gjøres en del skade allerede før det. Jeg frykter at vi begynner å se en global proteksjonisme som verdensøkonomien ikke er tjent med i det hele tatt, sier Syed til DN.no.
Smittefare
I midten av september grep japanske myndigheter inn i valutamarkedet for for første gang på seks år for å stanse yen-styrkingen mot dollar. Intervensjonen kan ha vært anslaget som utløser et skred av nye intervensjoner og handelsrestriksjoner.
Mandag hevet Kina tollen på import av kylling fra USA. Bare noen timer senere svarte det amerikanske handelsdepartementet med å annonsere toll på kobberrør fra Kina og Mexico på henholdsvis 60,85 og 31,43 prosent.
I dagens Financial Times advarer Brasils finansminister Guido Mantega om at en "internasjonal valutakrig" har brutt ut, og at det kan true Brasils konkurransekraft.
Les mer: - Det pågår en valutakrig
Det amerikanske finansnettstedet Marketwatch rapporterte mandag at den sør-koreanske sentralbanken angivelig skal ha intervenert i valutamarkedet for å hindre at landets valuta won styrket seg ytterligere mot dollar. I dag kommer det også rapporter om at Taiwan skal ha gjort det samme. Og ryktene om at Japan kan gjennomføre en ny intervensjon har svirret lenge.
- Dette illustrerer hvor smittsomt dette er. Det er ikke bare snakk om at Japan intervenerer og at den eneste faren da er at USA svarer med å intervenere, sier Syed.
Det ikke bare Japan som eksporterer til USA. Andre land, som konkurrerer med Japan, vil kunne komme dårligere ut i konkurransen med Japan etter intervensjonen. Dermed vil også disse landene kunne svare med å intervenere for å svekke egne valutaer.
- Og det er det vi ser spekulasjoner om nå, og det vil ikke forundre meg dersom det faktisk har skjedd. Og det vil heller ikke forundre meg om andre land kommer til å gjør det, sier Syed.
Han mener det derfor er en reell fare for en global valutakrig som vil dempe verdenshandelen.
- Det er det siste vi trenger i dagens situasjon. Nå er vi i en gjeninnhentingsfase og en valutastrid vil være med på å svekke stimulanseeffekten som man håper skal komme fra myndighetenes tiltak, sier Syed.
QE2?
Han peker på at også den amerikanske dollaren kan komme til å bli svekket dersom USA begynner på en ny runde med såkalte kvantitative lettelser. Dette er lettelser som blir brukt for å stimulere til økt aktivitet økonomien, ved at sentralbanken kjøper opp bedrifts- og statsobligasjoner i markedene. Sentralbanken forsøker å presse ned rentenivået i økonomien.
Men dersom oppkjøpene ikke blir sterilisert, som vil si at sentralbanken ikke kompenserer oppkjøpene med salg av andre eiendeler, vil pengemengden i økonomien øke. Kvantitative lettelser blir derfor omtalt som å "trykke penger".
På forrige rentemøte åpnet den amerikanske sentralbanken for en ny runde med slike lettelser.
Veier tyngre
Syed peker på at både direkte devaluering og indirekte devaluering gjennom kvantitative lettelser vil gi stimulanser til økonomien.
- Men hvis alle har som mål å eksportere seg ut av problemet og ingen har tenkt til å kjøpe, så henger det bare ikke i sammen, konstaterer makroøkonomen.
Han tror derfor at handelsfriksjoner, proteksjonisme og økt risikoaversjon vil veie tyngre enn de eventuelle stimulansene som lettelsene vil gi.
- I dagens situasjon bør det være samarbeid og koordinasjon som bør være nøkkelordene. Ikke valutakrig og handelsrestriksjoner. Men det ser ut til at vi heller litt mot det siste nå, sier Syed.
Dobbeldipp
En eventuell svekkelse av dollaren kan også komme til å gå ut over euroen. Den felleseuropeiske valutaen har svekket seg markert i tiden etter at gjeldsproblemene og budsjettunderskuddene i de såkalte perifere økonomiene i eurosonen ble avdekket.
- Det er kanskje den eneste økonomiske fordelen eurosonen har hatt etter uroen, sier Syed.
Kommer det intervensjoner eller kvantitative lettelser fra den amerikanske sentralbanken, slik at dollaren svekker seg, kan eurosonen komme til å miste denne ene fordelen, mener Syed.
- Vi ser en reell fare for en dobbeldipp i eurosonen. Den faren blir ikke akkurat mindre av dersom euroen styrker seg, sier Syed.
Les også: - Man lærer noe av hver krise
- "Spooky" utvikling
- Dette endrer spillet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.