- Mot slutten av forrige uke var det uro i alle finansmarkedene i euroområdet. I aksjemarkedet økte volatiliteten og man fikk litt følelsen av tiden etter Lehman Brothers, sier visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad.
Han snakker om uroen som oppsto i finansmarkedene torsdag og fredag i forrige uke. Qvigstad viser til de kraftige utslagene i den europeiske volatilitetsindeksen VSTOXX. Indeksen blir ofte omtalt som en fryktindikator.
- Var det slik dere ser det en reell fare for en ny og verdensomspennende finanskrise?
- På torsdag kveld og fredag var det mye uro, så det var grunn til bekymring. Men i Frankfurt, Brussel og Washington klarte man å samordne seg, fatte viktige beslutninger og man klarte å roe markedene, sier Qvigstad.
Les også: Norges Bank er klar til å gripe inn
Dempet frykten
Tirsdag la han frem årets første utgave av Norges Banks rapport "Finansiell stabilitet". På pressekonferansen i forbindelse med fremleggelsen av rapporten viste sentralbanksjefen til flere paralleller mellom situasjonen i forrige uke og tiden etter at Lehman Brothers gikk konkurs i 2008.
Lehman-konkursen var hendelsen som utløste finanskrisen. I tiden etterpå oppsto det svært kraftige bevegelser i finansmarkedene verden over. Men også den gangen klarte de ulike myndighetene og institusjonene etterhvert å bli enige om tiltak som dempet frykten.
- Det er alltid vanskelig for land å fatte beslutninger. I Washington i oktober 2008 så vi at G7 og IMF-systemet var i stand til å fatte viktige beslutninger som snudde utviklingen fra noe som var veldig skremmende til noe som var veldig bra. Vi så litt det samme nå i helgen, sier Qvigstad.
Søndag ble EU-landene og IMF enige om en krisepakke på 750 milliarder euro til land i eurosonen som har havnet i finansielle problemer. Pakken har i likhet med enigheten i Washington høsten 2008 tatt vekk mye av frykten.
- Volatiliteten i de europeiske aksjemarkedene har sunket betraktelig. Det har også roet seg i statspapirmarkedet og i valutamarkedene.
- Men dette gir jo bare markedene og landene tid til et pusterom. De løser ikke de underliggende problemene. Men det gir landene tid til å løse de underliggende problemene, sier visesentralbanksjefen.
Må gjenvinne balanse
Qvigstad viser til at et land som Hellas må gjøre store endringer for å få økonomien i balanse, selv når man ser bort fra landets gigantiske låneutgifter.
- Anta at noen andre dekket rentene og gjeldsutgiftene. Da er statsinntektene syv til åtte prosent lavere enn utgiftene. Og landet går med underskudd overfor utlandet. Så man må jo få landet i balanse, sier Qvigstad.
Egentlig handler det om helt enkle økonomiske prinsipper, mener visesentralbanksjefen.
- Selv om samfunnsøkonomi forsøker å forklare at det er forskjell mellom samfunnsøkonomi og privatøkonomi, er det slik at inntektene på sikt må dekke utgiftene også for stater og for land.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.