Makroøkonomene i DnB Nor Markets advarer nå mot den sterke veksten i både forbruket og boligprisene. I en fersk analyse peker banken på at det i tillegg nå er slutt på lønnsmoderasjonen, og spår i et risikoscenario en lønnsvekst på seks prosent i 2014.
- Et risikoscenario er at temperaturen i norsk økonomi blir høyere enn vi tror, skriver makroøkonom Kjersti Haugland i en fersk analyse.
Dersom det slår til ligger det an til at Norges Bank setter fart på rentehevingene til høsten.
- Utsiktene for raskt tiltakende innenlandsk pris- og kostnadsvekst tilsier en raskere renteoppgang, skriver Haugland.
Gir isbad
Hun tror at lønnsoppgjøret vil sende inflasjonen over målet, på tross av den sterke kronen.
- Den høye rentebelastningen gir isbad for husholdningene, spår Haugland.
I risikoscenarioet kommer forbruksveksten opp mot nivåer fra andre halvdel av 2000-tallet, der boligprisene stiger mer enn ventet. Dermed øker også investeringslysten i bedriftene.
- I andre halvdel av 2011 reagerer Norges Bank på signalene om sterk fart og økt kostnadspress i norsk økonomi. Én ekstra heving i 2011, og deretter tiltar tempoet i rentehevingene markert, skriver Haugland og risikoscenarioet.
Det vil gi en sterkere krone på kort sikt, men presset på kronen vil avta når USA og Europa begynner rentehevingene. Da vil det bli vanskelig for Norges Bank å sette ned renten uten å svekke kronen og bidra til ekstra prisimpulser fra utlandet.
Høyeste siden bankkrisen
Dersom dette slår til vil bankenes utlånsrente etter skatt ha kommet opp i 6,2 prosent i 2014, det samme som i 2008. Renteutgiftene etter skatt utgjør da 9,5 prosent av husholdningenes disponible inntekt, som i så fall vil være det høyeste nivået siden 1992.
Det er da isbadet kommer:
- Det er utsikter til lavere forbruksvekst og boligprisfall. I motsetning til i 2008 er det ikke utsikter til vesentlig fall i rentebelastningen som kan motvirke dette. Prisvekst over målet, og frykt for sterkere bidrag fra importert prisvekst ved en særnorsk rentenedgang, kan hindre Norges Bank i å senke renten så mye som hensynet til forbrukerne skulle tilsi, mener Haugland.
Igjen er det de unge som er mest utsatt:
- De mellom 25 og 34 år har høyest gjeldsbelastning – og er mest sårbare for oppgang i rentebelastningen. Typiske førstegangskjøpere i boligmarkedet kan utløse eller forsterke en negativ utvikling om rentebelastningen blir for høy, mener makroøkonomen.
Les også:
Slik skal han hindre ny jappetid
- Tilbake til jappetiden (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.