Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea spår dystre konsekvenser om Hellas ikke godtar vilkårene for ny krisehjelp og dermed misligholder lånene sine.
– Det ville bli svarte natta. De ville ikke ha penger til å holde hjulene i gang, det ville bli masseoppsigelser, og banksystemet ville kollapse uten penger og uten lån fra Den europeiske sentralbanken ECB, sier Juel til NTB.
– Det ville bli anarki, sier han.
Også Yves Mersch i ECB advarer mot svært ødeleggende konsekvenser for Hellas og for eurosonen som helhet dersom Hellas blir insolvent.
– Banksektoren i hele eurosonen vil være truet. En ny finanskrise ville være mer enn sannsynlig, sier han ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Regjeringen kan falle
Grekere i titusenvis har igjen de siste dagene strømmet ut i gatene for å kreve at regjeringen ikke godtar kravene fra EU og IMF, og regjeringen står i fare for å falle etter at flere medlemmer av nasjonalforsamlingen har trukket seg.
Også noen greske kommentatorer mener at Hellas rett og slett kan si at nok er nok, og at Hellas ikke kan skjære ned mer. De tror at EU i ren egeninteresse for å forsvare euroen vil gi Hellas kriselån allikevel.
– Nei, det ville ikke EU gjøre, mener Juel.
– Hellas ville de facto være på gangen. Det eneste de kunne gjøre, er å begynne å trykke sine egne penger, og da ville de være ute av eurosonen, sier han.
Nødvendig med ny vekst
EU krever reformer i Hellas fordi EU er opptatt av løsninger som gjør at landet ikke havner i samme suppa igjen om fem år, ifølge Juel.
– Hellas må komme på en kurs som gjør at de kan greie seg selv uten å komme i krise med noen års mellomrom. Det som er viktig, er at de får tilbake vekstøkonomien, sier han.
Mange grekere sier at innstrammingene EU og IMF krever, tvert imot vil kvele alle muligheter for vekst. Men Juel er ikke enig.
– Det er riktig at det blir verre før det blir bedre. Men vi har sett før at kriser kan føre til en bedre utvikling og eventyrlig vekst senere, sier han.
Smittefare
Frykten øker nå for at krisen i Hellas skal spre seg til andre europeiske land som Portugal, Irland og Spania, og så videre til Italia og Belgia.
I Spania er aktører i finansmarkedene bekymret for at de regionale regjeringene kan sitte på større gjeld enn det som er blitt rapportert så langt. Dette har allerede vist seg å være tilfellet i Catalonia.
I nabolandet Portugal advarer den nye statsministeren Pedro Passos Coelho om at portugiserne står foran «to forferdelige år». Han ser for seg dyp økonomisk nedgang og rekordhøy ledighet. Først etter denne vanskelige perioden kan Portugal regne med å vokse og oppnå tillit hos internasjonale investorer, sier Passos Coelho i et intervju med avisa Financial Times.
Den ferske statsministeren lover at Portugal vil gjennomføre de planlagte sparetiltakene som ble satt som betingelse for krisehjelpen fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).
Dersom spareprogrammet ikke fungerer, vil Portugal kunne havne i samme situasjon som Hellas, advarer Passos Coelho. (©NTB)
Se bildeserien: (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.