Mai måned - fire, herlige, ekstra fridager. To hviledager midt i uken, og en lang, lang helg.
- Rushet starter her allerede mellom 12 og 13 på fredager. Det virker som at folk er på jobb til lunsj, og så dra de, ser Christoffer Ribbing.
Han er sjef for Esso-stasjonen på Ramstadsletta i Bærum, som ligger ved utfartsveien E18. Ribbing merker helt klart tendensen til at nordmenn tar kortere og kortere uker, for å få lenger og lenger helger.
- Folk har flexitid og andre typer kontorløsninger. Da kan man dra tidligere, og jobbe fra hytta, tror han.
Før inneklemte arbeidsdager, som fredagen etter Kristi Himmelfart, drar folk avgårde allerede på onsdag.
- Da ser vi på omsetningen på fredag at folk har tatt seg fri og har dratt på hytta allerede, sier han.
Stadig mer fritid
De siste årene har det vært en klar tendens til at vi bytter økt velstand inn i mer fritid. Arbeidstiden falt jevnt og trutt. Siden 1962 har den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden for heltidsstillinger blitt redusert fra 48 til 39 timer per uke. I tillegg har de fleste fått ti ekstra feriedager i perioden.
Tar vi også med fravær, overtidsbruk og deltidsomfang i regnestykket, viser det seg at arbeidstakerne i Norge i gjennomsnitt arbeidet 30 timer per uke i 2006, ifølge Statistisk Sentralbyrå.
Ifølge en fremskrivning SSB-forskerne Roger Bjørnstad (nå i Econ Pöyry) og Roger Hammersland gjorde i 2008 vil arbeidstiden fortsette å falle i årene i årene fremover. I 2060 kan arbeidstiden være nede i 27 timer i uken .
Påvirker produksjonen
Fridager er nok herlig for den enkelte, men for Norge er det ikke bare greit.
Ferie og fridager koster oss nemlig store summer i tapt produksjon.
- Ja, produksjonen påvirkes noe av fridagene, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank First Securiites.
Ifølge de siste beregningene fra Statistisk sentralbyrå anslås det at BNP i Fastlands-Norge vil bli cirka 2163 milliarder i år. Skatteetaten regner at det normalt er 230 arbeidsdager i året, ved fulltidsarbeid. Da blir gjennomsnittlig produksjon per arbeidsdag cirka 9,4 milliarder kroner.
Dersom alle har fri, koster denne ene fridagen oss bare 0,6 milliarder mindre enn det som skal brukes på å ruste opp E18 vest for Oslo, og 3,4 milliarder kroner mer enn det ble trygdesvindlet for i 2012 . 9,4 milliarder er til sammenligning nær en prosent (0,88) av statsbudsjettet for i år.
Vanskelig regnestykke
Et helt nøyaktig regnestykke over hvor mye hver fridag koster Norge er kronglete å få til, fordi det kommer til andre poster som vil påvirke BNP. Det er for eksempel ikke slik at absolutt all produksjon stopper opp.
- Det er mye som går for full spiker uansett, sier Andreassen, og viser til sykehus, transport, prosessindustri og serveringsbransjen.
På fridager vil vi for eksempel også bruke mer penger på konsum enn vi ellers ville gjort, og dermed får vi en pluss i privat forbruk som vil øke BNP. Kanskje handler også folk mer dagene før og etter fridager. Dermed blir den egentlige effekten på produksjonen mye mindre enn ni milliarder i minus.
Maks uttelling
I Norge er det lovfestet rett til 25 dager ferie hvert år, men det er de røde dagene som skaper variable utslag i regnskapet.
De røde dagene har vi hvert år, men i år faller de bevegelige dagene maksimalt godt ut for arbeidstakerne. Vi får faktisk en hel friuke ekstra i år (fem dager), sammenlignet med 2011 da flere av de bevegelige helligdagene falt på samme dager eller på helgedager. I år blir det hele tolv ekstra fridager på oss, mens det vanlige ifølge Dine penger er ni og en halv bevegelig fridag.
Utvider helgen
Og i tillegg kommer de inneklemte dagene som mange velger å avspasere.
I tillegg til de vanlige fridagene vi har, er det nemlig nå nå mange som utvider helgen. Ifølge Statistisk sentralbyrås tidsbrukundersøkelse er det nå ti prosent færre menn som jobber fredagene, sammenlignet med for ti år siden.
- Før var det mandag morgen og fredag kveld som var de trafikktunge dagene. Nå har vi laget et nytt uttrykk: "tirsdag inn og torsdag ut", sa trafikkoperatør Ole Fredrik Haugen til P4 Nyhetene i begynnelsen av april.
Været mer interessant
Andreassen mener det gir liten mening å snakke om hvor mye Norge taper på fridagene.
- Jeg syns egentlig det er en irrelevant problemstilling. Noen fridager skal vi jo ha, vi må puste litt innimellom, sier Andreassen.
- Jeg syns egentlig at det som er viktig nå er at været i mai tar seg opp. Blir ikke været bra, stemmer jeg for å skyve fridagene til juni, ler Andreassen.
Les også: - Vi har det så fett (obs! Denne saken er fra 2010)
9. mai - Kr. Himmelfartsdag (torsdag)
17. mai- Grunnlovsdag (fredag)
19. mai- 1. pinsedag
20. mai- 2. pinsedag
24. desember: julaften (tirsdag)
25. desember- 1. juledag
26. desember- 2. juledag
31. desember- nyttårsaften (tirsdag)