- Samfunnet kan bli fem prosent rikere hvis folk jobber to år lenger, slår Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i First Securities, fast.
At mange samfunn sitter på en tikkende pensjonsbombe er ingen hemmelighet, men Andreassen syns det er fascinerende hvor lite som skiller krise fra løsning.
To år = stor gevinst
Norge og mange av de andre europeiske landene, kan bedre verdiskapingen med flere prosent dersom folk står i arbeid lenger.
Andreassen har regnet seg frem til at dersom pensjonsalderen økes med to år, så kan effektene bli store.
Plusser man to år på pensjonsalderen så får man to års lenger opptjening og skattebetaling til det offentlige.
- Det betyr en økning av arbeidstilbudet med cirka fem prosent, forklarer Andreassen.
- I tillegg får du to år mindre med pensjonsalder og det reduserer pensjonskostnadene med cirka ti prosent.
Ved å legge sammen dette, og ta hensyn til rimelige forutsetninger for kompensasjonskrav etter skatt på pensjonen, får Andreassen at innsp#229en gir en bedring i statsfinansene på to prosentpoeng per år av BNP.
- På to års økning i pensjonsalderen gir det en bedring i statsfinansene på fire prosent av BNP. Dette er ekstremt, sier Andreassen.
- Det er en forbløffende effekt av bare to års heving?
- Ja, men hvis man jobber i 40 år og så øker det med to år så har man plutselig økt arbeidsinnsatsen i samfunnet med fem prosent. Samfunnet kan bli fem prosent rikere hvis folk jobber to år lenger, sier Andreassen.
Stadig færre må betale for flere
Faktumet som forverrer bildet er at levealderen har steget og vil stige kraftig fremover.
- Når også levealderen har steget så mye som den har, så er det åpenbart at antallet arbeidsår må opp og så ikke antallet pensjonsår ikke stiger, sier Andreassen.
Dersom pensjonsalderens holdes som den er og levealderen stiger, så vil en stadig større andel av befolkningen leve på andres regning, påpeker han:
- Regnestykket går ikke i hop.
Politisk betent
Et ekstremt forbedringspotensiale til tross, protestene mot høyere pensjonsalder er også ekstreme.
I Hellas demonstrerte befolkningen kraftig i vår da regjeringen ville stramme inn på et meget raust pensjonssystem.
Les: Korrupsjon og bonuser bak gresk finanskrise
Dersom Hellas ikke endrer sitt pensjonssystem kan hver fjerde statlige utgiftskrone gå til pensjonistene innen 2050.
Les: Vil kjempe for 96 prosent pensjon
- Hellas er eksempel på et land som har levd over evne i lang tid, nå må de sette tæring etter næring.
Fra problemer til overskudd
I Frankrike raste folk i gatene da regjeringen hevet pensjonsalderen.
Les: Sarkozy gir ikke etter og Pensjonsklimaks
Andreassen forteller at i Frankrike jobber bare vel 10 prosent av de over 60 år. I Norge er andelen nærmere 60 prosent.
- Hadde franskmennene jobbet som oss så hadde de ikke hatt statsfinansielle problemer i det hele tatt, de hadde sannsynligvis hatt overskudd så det holder, sier Andreassen.
Han mener at potensialet for økt arbeidsinnsats er stort i mange europeiske land.
- Sånn sett er verken statsfinansene eller eldrebølgen umulig å håndtere. Men det må kreves en helt annen yrkesdeltakelse blant eldre folk, sier Andreassen.
Mye å hente også i Norge
Selv om mange andre land har langt mer å hente enn Norge har, mener Andreassen at det må endringer til også her.
- Pensjonsalderen er relativt sett høy i Norge, men vi har også mye å hente, sier sjeføkonomen.
Les også: - Sør-Europa har bevilget seg en veldig høy levestandard (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.