- De gearer seg opp, og tar bare mer og mer gjeld. De har ikke tilgang til kapitalmarkedene, de har ikke snudd økonomien, dette går bare én vei: det er klart det blir restrukturering.
Analysesjef kreditt i First Securities, Pål Ringholm, ser ikke enden på problemene i den greske økonomien.
Tidligere tirsdag fikk Hellas på plass en kortsiktig statsgjeldsfinansiering på drøyt 1,6 milliarder euro. Lånerenten på 4,88 prosent er ikke avskrekkende, men så får Hellas til gjengjeld bare låne pengene i seks måneder. Så må de ut og låne pengene på nytt.
- Dette er overhodet ikke noen som helst indikator på at Hellas har tilgang til det lengre lånekapitalmarkedet. For det har de ikke, understreker Ringholm.
Gjelden vokser kraftig
Han mener at det er helt uunngåelig med en restrukturering av den greske gjelden.
- Ved utgangen av neste år kommer Hellas til å ha en gjeld som nesten er 25 prosent større enn da problemene startet, sier han.
Hellas er for tiden søkelyset til internasjonale gjeldsinspektører som befinner seg i landet.
Topper fra den europeiske sentralbanken, det internasjonale pengefondet IMF og EU-kommisjonen kommer til å avslutte undersøkelsene av Hellas' forsøk på økonomiske reformer i løpet av de kommende par ukene. Dersom Hellas møter kravene kommer landet til å kunne motta en femte runde med nødhjelpslån fra en hjelpepakke på 110 milliarder euro.
Hadde vært konkurs allerede
Nødhjelpslånene fra IMF og de andre euroland reddet Hellas fra konkurs ifjor. Det har imidlertid blitt stilt strenge krav til landet, som har måttet innføre en inntrammingspakke som blant annet har omfattet kutt i offentlige lønninger, pensjonskutt og økte skatter.
- Hadde det ikke vært for de vennligsinnede naboene hadde Hellas vært konkurs allerede, sier Ringholm.
Bekymringene knyttet til myndighetenes evne til å gjennomføre innstrammingstiltakene har blusset opp de siste ukene. De offentlige inntektene har vært mindre enn prognosene; økte skatter har ikke gitt så god uttelling ettersom landet fortsatt befinner seg i resesjon.
Det sier en talsperson for greske myndigheter tirsdag, ifølge Wall Street Journal.
Talspersonen, som har kjennskap til samtalene mellom Hellas, EU og Det internasjonale pengefondet (IMF), sier at saken, om å forlenge eksisterende pakker eller å arrangere nye lån, vil bli diskutert på det planlagte møte for EUs finansministre mandag og torsdag.
Den nye pakken vil bli designet til å dekke Hellas' antatte behov på rundt 27 milliarder euro i 2011 og nye 32 milliarder i 2013.
Det greske finansdepartementet sier i en kommentar at det gjøres tiltak for å utarbeide en realistisk løsning, ifølge WSJ.
TDN Finans
Kun ett marked som er åpent
Gjeldsmarkedet har fortsatt liten tro på landets evne til å betjene gjeld, og landet må betale en skyhøy pris i gjeldsmarkedene. Renten på en statsobligasjon som løper i ti år er på over 15 prosent, og det eneste markedet som realistisk sett er åpent for Hellas for tiden er det kortsiktige gjeldsmarkedet.
- De som av en eller annen grunn putter penger inn i gresk statsgjeld, gjør det fordi de er veldig komfortable på at dette er innenfor den tidshorisonten der gjelden ikke blir restrukturert, forklarer kredittanalytikeren.
Mandag kuttet kredittvurderingsselskapet Standard and Poor’s Hellas’ gjeldsrangering videre ned to hakk, fra BB- til B, og dermed enda lavere på søppelskalaen. I tillegg varslet Moody's sent igår at Hellas' B1-kredittrating er satt på gjennomgang for mulig nedgradering.
Restruktureringen kommer
Ringholm tror restruktureringen av det greske gjeldsberget kommer til å skje i to faser:
- Den første fasen er at det er et tilstrekkelig antall politikere som forstår at man ikke lenger kan erstatte privat gjeld med offentlig bistand, sier Ringholm.
Han har lenge argumentert for at det er investorene som investerer i gresk statsgjeld som bør ta tapene ved en restrukturering, i steden for at EU og IMF stadig pøser på med mer penger.
- Jeg vil holde en god sannsynlighet for at man kanskje allerede i inneværende år kommer til å gjøre en myk restrukturering, der man tar gjelden som har forfall nærmest på tidsaksen og forsøker å skyve på den med tre til fire år, sier han, og legger til:
- Og så vil man etterhvert forstå at gjelden ikke blir noe mindre, og så må man bare ta tapene.
Hadde ikke puttet pengene sine der
- Er det sikkert som investor å satse på seksmånederspapirene?
- Jeg hadde ikke gjort det selv, sier Ringholm, og forklarer:
- Innenfor de neste seks månedene kan det hende at EU og IMF sier at man skal skyve på all gjeld, og det kan også omfatte de siste sertifikatene. Så jeg hadde ikke puttet pengene mine i det.
Les også:
<b>- Jeg håper Oljefondet får svi</b>
<b>Hellas synes nedgraderingen er urettferdig</b>
<b>- Hellas kan trenge mer hjelp</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.