Bankenes bidrag for å løse krisen i eurosonen er et hett tema i forkant av EU-toppmøtet om to uker.
Onsdag la EU-kommisjonens president Manuel Barroso fram et krav om at bankene må øke kapitalreservene. Det skaper lite begeistring i banknæringen.
– Det er ikke kapitalreservene i bankene som er problemet, men det faktum at statsgjeld har tapt statusen som risikofri, sier Josef Ackermann, sjef for Deutsche Bank, en stor långiver.
Han mener denne debatten kan virke mot sin hensikt fordi den sender signaler om at bankene må regne med å ta tap på statsgjeld, og fordi det er statene selv som må bidra med pengene som bankene vil trenge for å møte kravene.
– Det vil igjen bare forverre landenes gjeldssituasjon, sier han.
Les også på DN.no: - Hvis det ikke er utganger må vi hugge hull i veggen
– Bankene krymper
Flere regler for banksektoren kan dessuten gi både næringsliv og husholdninger dårligere tilgang på penger, ifølge Ackermann.
Barrosos plan er at bankene først skal forsøke å skaffe kapital på det private markedet, eventuelt med støtte fra stater. Dersom statene ikke kan trå til, kan det midlertidige redningsfondet for eurosonen EFSF gi lån som en siste utvei.
Men ifølge Financial Times tror ikke bankene at de kan skaffe pengene på det private markedet. Alternativet er å selge aktiva, slik som lån og finansprodukter, for å nå kravet om ni prosent egenkapital.
Storbanker vil heller krympe enn hente inn dyr kapital
Tap på gresk gjeld
Torsdag kom det fram at bankene kanskje må regne med å tape enda mer på gresk statsgjeld enn tidligere varslet. Det går fram av et fransk notat utarbeidet i forbindelse med at finansministrene i G20 møtes i helgen.
I juli foreslo landene i eurosonen at bankene må regne med å avskrive 21 prosent av investeringene i gresk gjeld. Men nå snakkes det om opp mot 50 prosent, sier en europeisk regjeringskilde til nyhetsbyrået AFP.
Muligheten for at gjeldskrisen i Europa kan vides ut til å bli en bankkrise bidrar til at Tysklands økonomi vil bråbremse neste år, ifølge en rapport fra landets ledende økonomiske institutter.
Landet vil unngå resesjon, men veksten vil bare være på 0,8 prosent i 2012, ifølge anslagene. For et halvt år siden trodde de samme økonomene på 2 prosents vekst i Tyskland, som er et kraftsentrum i den europeiske økonomien.
Les også: Stressproblemer for spanske banker
Verre enn antatt i Hellas
Gjeldskrisen nåværende episenter, Hellas, er for lengst i resesjon. EUs utsending Matthias Mors vedgikk torsdag at den såkalte troikaen – EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet – hadde undervurdert hvor dyp den økonomiske tilbakegangen er.
Samtidig ba han grekerne om å redusere minstelønna, som EU mener ligger høyere enn i land med tilsvarende økonomi.
Det er nok lite egnet til å berolige fagbevegelsen, som allerede har mobilisert kraftig i protest mot regjeringens tiltak for å redusere gjelden. To greske fagforbund varsler en todagers streik neste uke når nasjonalforsamlingen skal stemme over nye sparetiltak som skal tilfredsstille långivernes krav.
Slovakia godtar EFSF
Samtidig vil endringene i redningsfondet EFSF snart være akseptert i alle de 17 eurolandene.
Slovakias folkevalgte, som sendte rystelser gjennom eurosonen da de avviste endringene tirsdag, vil trolig godkjenne dem i løpet av kort tid.
Dermed er i hvert fall ett hinder på veien til å redde euroen passert.
Neste uke skulle egentlig EUs toppledere møtes for å diskutere krisen, men møtet ble utsatt en uke i håp om at landene da skal kunne legge fram omfattende løsninger på regionens dype problemer.
– Nøkkelen til å løse problemet ligger hos regjeringene, eller for å være mer presis, i å gjenopprette tilliten til at offentlige finanser er solide, slår Deutsche Bank-sjef Ackermann fast.
Les ogsåpå DN.no: - Innstrammingen er allerede igang (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.