Torsdag formiddag slo algeriske militære til mot gisseltagerne ved gassanlegget i In Amenas.

Algeriske myndigheter hadde ikke varslet noen av de berørte myndighetene på forhånd.

Snart ett døgn etter aksjonen finnes det ingen bekreftede meldinger om hva som har skjedd - eller hvor mange som er drept. Fortsatt er situasjonen uavklart for åtte nordmenn. I alt kan det være så mange som 30 gisler som er drept, ifølge ubekreftede kilder.

- Antiterror i den delen av verden handler om styrke, om å være beinhard. Å ikke åpne opp noen forhandlingskanaler, fordi det ikke finnes noe å forhandle om, sier den svenske terroreksperten Magnus Ranstorp.

Ville ha rask avslutning
Han har doktorgrad og har arbeidet tett på terrorisme og antiterrorisme over hele verden i 20 år.

- De pleier å sette inn militæraksjon ganske tidlig, for å få en rask avslutning på en historie, sier han.

DN.no snakket også med Ranstorp på torsdag, før aksjonen var kjent. Da sa han at militæraksjoner i slike tilfeller ofte ikke lykkes.

Les også: Svensk terrorekspert om gisseldramaet i Algerie: - Situasjonen er veldig uvanlig

- Det er helt uakseptabelt å kjøre militære aksjoner, og flere timer senere vet vi ingenting om utfallet. Et helt døgn etter, så vet vi fortsatt ikke, sier Ranstorp.

En innvevd kultur
Jens Stoltenberg hadde gikk klart uttrykk overfor sin algeriske statsministerkollega at hensynet til gislene måtte gå først og at det måtte utvises tilbakeholdenhet. Likevel bestemte algeriske myndigheter seg for å gå til angrep.

- Det er en innvevd kultur i antiterror, å få på plass raske og harde militære løsninger. De er også veldig følsomme i forhold til sin suverenitet og sin territorielle integritet. De er ikke mottagelige for at andre skal komme inn og fortelle dem hvordan de skal gjøre ting, sier Ranstorp.

- Hvem som helst kan se hvordan tonen var i uttalelsene som kom. Den er kald og kompromissløs, med klar beskjed om å ikke være ettergivende uansett hva som skjer. Det var derfor Stoltenberg og de andre statslederne var så bekymret, og det var derfor de forsøkte å gjøre alt for å påvirke situasjonen.

Han mener at det også kan finnes taktiske grunner til at algeriske myndigheter gikk inn såpass tidlig, men at situasjonen uansett ble håndtert annerledes enn den ville ha blitt i Vesten.

Ingen grunn til å forhaste seg
- Hvordan hadde man håndtert dette hvis det hadde skjedd i Vesten?

- Man hadde først kontrollert at gisseltagerne ikke kunne stikke av, og så begynt en forhandlingsprosess med utholdenhetstaktikk. Så lenge gislene ikke var i fare var det ingen grunn til å gjøre noen forhastede, militære beslutninger, sier han.

- I Vesten har vi en humanitær innstilling, der vi ønsker å redde så mange liv som mulig. Men i Algerie har det handlet mer om å løse et problem, og da stryker folk med. Sånn er det bare.

Han mener at man på forhånd må ha visst at sjansene var store for at mange liv ville gå tapt:

- Vanligvis øver man med tre fire gisseltagere, ikke så mange som var tilfellet her. Så det var dømt å mislykkes fra starten av, sier han.

Mediablackout etter angrepet
Ranstorp mener at informasjonsvakuumet etter militæraksjonen er en helt bevisst strategi fra Algeries side.

- Mediablackouten er en bevisst strategi fra algeriernes side. De vil ikke ha media der nede for å rapportere, komplisere og dramatisere. Det kan være bra, men det er en ulempe nå etterpå. Det finnes få som kan verifisere hendelsesforløpet, sier han.

Stoltenberg ønsker nå en full redegjørelse.

- Men man har jo ingenting å sammenligne med når redegjørelsen kommer. Man har bare deres opplysninger, sier Ranstorp.

Les også: Stoltenberg: Uakseptabelt og avskyelig

Algerie: Så kjøretøy med gisler bli sprengt

Statoil sender hjem ansatte i Algerie

Aksjonerte etter at terroristene nektet å overgi seg (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.