- Hvis arbeidstakere bare sammenlikner lønn når de skal vurdere ulike arbeidsgivere, kan de gå på en økonomisk smell fremfor å øke lønnen, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DnB Nor til DN.no
Hun mener det er altfor mange som ikke spør om pensjonsordninger i forbindelse med jobbytte. Det kan få mye å si for fremtidig økonomi.
- Forskjellen på en god og dårlig pensjonsordning kan fort beløpe seg til flere titalls tusen i året, sier hun.
Store variasjoner
Tjener du for eksempel 500.000 kroner og har en god pensjonsordning, vil årlig innskudd på din pensjonskonto være 21.780 kroner. Du vil derimot bare tjene inn 8.416 kroner med obligatorisk tjenestepensjon (OTP) på to prosent, som er minimumskravet etter loven.
Det vil si at du som 67-åring vil ha oppspart nærmere 1,2 millioner kroner med en god pensjonsordning, kontra under en halv million kroner med det som lovpålagt.
Innskudd 1-6 G 5%
Innskudd 6-12 G 8%
Alder 30
Realavkastning 2 %
- Pensjon bør tenkes på som utsatt lønn, derfor er det overraskende at ingen tar med det i regnestykket når de bytter jobb. Som man ser av utregningene, vil dette spørsmålet kunne gjøre en stor forskjell på din pensjonstilværelse.
Også tidligere administrerende direktør i Finansnæringens Hovedorganisasjon, Arne Skauge, er overrasket over at dette temaet ikke tas opp i jobbintervjuer.
- Når de unge skal begynne i ny jobb bør de spørre hvilke ordninger bedriften har, og ta et standpunkt til om de skal være med.
Skauge har selv gått av med pensjon, og sier han alltid har vært opptatt av å spørre om bedriftenes pensjonsordninger i de intervjuer han har gått i.
- Jeg spurte om dette allerede da jeg søkte min første jobb i 1971, hvor jeg begynte i et konsulentselskap som drev med by- og regionsplanlegging. De hadde en ordning jeg ble med i, som nå bidrar i mitt pensjonsliv, sier han.
Knuste drømmer
Både Skauge og Sandmæl mener det er altfor mange nordmenn som ikke tenker på at de økonomiske valgene de tar i dag kan ha store konsekvenser for fremtidens pensjonisttilværelse.
- De aller fleste drømmer om å pensjonere seg tidlig, men har ikke regnet på hvor mye det vil bety i kroner og øre. Mange drømmer blir nok knust fordi man ikke har tenkt over at man som pensjonist har 100 prosent fritid og det koster penger. Og har du ikke spart selv, vil man ikke fylle fritiden sin med alle de tingene man har drømt om, sier forbrukerøkonomen.
Sandmæl mener det derfor er viktig å sette seg inn i hvor mye kan forvente fra arbeidsgiver og fra folketrygden i pensjon.
- Veldig ofte sier arbeidsgiver at de har en god pensjonsordning. Ikke ta til takke for godord, men sjekk hva de tilbyr. I dag er norske arbeidsgivere pålagt å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Innholdet i disse varierer kraftig, sier hun.
Ifølge Sandmæl går hovedskillet på om man jobber i offentlig eller privat sektor. Ansatte i stat og kommune er per i dag omfattet av en ytelsespensjon som sikrer den enkelte en total alderspensjon (folketrygd og tjenestepensjon) på 66 prosent av sluttlønn hele livet. Det forutsettes at du tilfredsstiller kravene om 30 års ansettelse i staten. I privat sektor kan du være omfattet av to ulike pensjonsordninger. Enten en innskuddspensjon eller en ytelsespensjon.
- Innskuddspensjon er etter hvert blitt den vanligste formen for tjenestepensjon i privat sektor. Hvor stor pensjonen blir, avhenger av hvor mye som er spart, hvilken avkastning som oppnås i de fondene det spares i og hvor lenge pensjonen skal utbetales. Bedriften sparer, på vegne av den ansatte, et bestemt beløp som fastsettes som en prosent av lønnen hvert år, forklarer hun.
Ifølge lov om obligatorisk tjenestepensjon skal minimum to prosent av lønn mellom 1 G og 12 G innbetales til den ansattes pensjonskonto. G står for grunnbeløpet i folketrygden og reguleres 1. mai hvert år, for tiden er dette 79.216 kroner. Bedriften kan velge høyere innskuddssatser. Av lønn mellom 1 G og 6 G er maksimal innskuddssats fem prosent. Av lønn mellom 6 G og 12 G er maksimal innskuddssats åtte prosent.
Forhandlingskort til høyere lønn
- Mange synes at pensjon er komplisert og tenker at det er noe som staten og arbeidsgiver tar vare på. Men den største tabben du gjør er å feie fremtiden under teppet fordi du er uvitende. Pensjon var muligens komplisert før, men med den nye pensjonsreformen er pensjon blitt enklere og det er mer opp til deg selv hvor høy pensjon du får, sier Sandmæl.
Hun mener også det er viktig å tenke på at du selv har ansvaret for å forvalte pensjonsmidlene i en innskuddsbasert ordning.
- Mange endrer ikke investeringsprofilen sin og det kan man også tape mange verdifulle pensjonskroner på. For er det lenge til pensjonsalder, bør man skru opp risikoen. Høy aksjeandel gir større forventninger til fremtidig avkastning, men er også mer utsatt for svingninger i markedet. Lav aksjeandel gir mindre risiko for tap, men også lavere forventet avkastning.
Sandmæl oppfordrer derfor alle til å spørre om hvilke pensjonsordninger en eventuell ny arbeidsgiver kan tilby. Hun mener også det kan brukes under forhandlinger om lønn.
- Går du for eksempel fra en god til en dårligere pensjonsordning, kan du bruke det som et forhandlingskort i forhold til høyere lønn, sier forbrukerøkonomen.
Les også:
- Tenk på pensjon fra du er 45
13-åringer tjener penger og pensjonspoeng
Unge sparer mer(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.