Med dagens rekordlave renter er det mange lånekunder som gnir seg i hendene.
På onsdag valgte sentralbanksjef Svein Gjedrem å la renten ligge på to prosent, og der har den ligget siden mai: Lar renten ligge i ro
Men selv om sentralbanksjefen signaliserte at renten kommer til å stige igjen til neste år, vil det ta svært lang tid før renten er tilbake på det sentralbanksjefen selv omtaler som normalnivå. Nærmere bestemt ti år.
Det er en god nyhet for folk med høye boliglån, men situasjonen er ikke fullt like festlig for dem med penger på bok.
- Det er dystre utsikter for de som har penger i banken, sier porteføljeforvalter Gunnar Torgersen i Holberg-fondene til DN.no.
Magre utbetalinger
For det kan bli mange år med magre renteutbetalinger fremover, hvis markedet får rett.
Ser man på renteforventningene i rentemarkedet, skal nemlig ikke rentene så veldig mye opp de neste årene.
I dag ligger pengemarkedsrenten, som er grunnlaget for det bankene betaler for å låne penger, mellom 2,50 og 2,60 prosent. Banken har i utgangspunktet ikke lyst til å gi deg mer rente på innskuddene dine enn dette.
Ser vi litt fremover i pengemarkedet finner vi at det vil ta omtrent tre år før pengemarkedsrenten har steget ett prosentpoeng, til 3,50 prosent i januar 2014.
Så vil det ta to år til før renten er på fire prosent.
Og går vi hele ti år frem, vil renten fortsatt bare ligge på 4,5 prosent dersom vi skal tro markedet. Det er fortsatt under Norges Banks normalrente-betegnelse på rundt fem prosent.
Så hva er ekspertenes råd?
Ikke rare avkastningen
Ifølge Finansportalens oversikt vil en aktiv bankkunde i dag kunne oppnå en rente som i beste fall ligger litt over pengemarkedsrenten. Det fortusetter imidlertid at man hele tiden forfølger de beste sparetilbudene.
- Det er indrefileten av det bankene tilbyr. Men det er ikke der de fleste har pengene. De ligger på lønnskonto, foliokonto og høyrentekonto, sier Torgersen.
Nettmøte idag kl 10.30: Skyldes god aksjeavkastning flaks?
Og dersom man faktisk oppnår en rente på sparepengene som ligger omtrent på nivå med pengemarkedsrenten, vil man uansett ikke sitte igjen med rare avkastningen når inflasjon og skattekostnad er trukket ifra.
Fordel pengene
Makroøkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i First Securities anbefaler de som har penger til overs å fordele dem mellom ulike spareformer.
- Ha litt penger i aksjemarkedet, og kanskje litt i kredittmarkedet og eventuelt noe bank. Men ikke veldig mye på innskuddskonto, sier Wilhelmsen til DN.no.
Han fraråder imidlertid å bruke pengene til investeringer i boligmarkedet, dersom du allerede eier en bolig fra før.
- Det er et høyt prisnivå. Det er ikke sikkert at det er noen god langsiktig investering, sier Wilhelmsen.
- Når renten etter hvert kommer opp, tror jeg ikke bolig er en investering man kommer til å bli rik på, legger han til.
Attraktive aksjer
Porteføljeforvalter Gunnar Torgersen i Holberg-fondene mener også at plasseringer i aksje- og rentemarkedene er et fornuftig alternativ til banksp#229.
- Det går litt på hva man får betalt for risiko og hvor mye risiko man tåler å ta. Vi er av den oppfatningen at man får ganske godt betalt i rente-, obligasjons- og aksjemarkedet, sier Torgersen.
Og med risikofrie renter nær historiske bunnivåer, ser aksjemarkedet spesielt attraktivt ut, mener forvalteren.
- I USA ligger inntjeningsestimatene i aksjemarkedet på rundt syv åtte prosent på tolvmånedersbasis. Samtidig er statsobligasjonsrenten på rundt 2,5 prosent. Det gapet er utrolig interessant. Det har aldri vært så stort, det sier indirekte noe om risikopremiene i markedet nå, sier Torgersen.
Jo større dette gapet er, jo bedre avkastning kan man forvente seg på aksjer i forhold til renter.
- Det kan være at estimatene er feil og inntjeningsforventningene er feil Og det kan være en boble i obligasjoner slik at rentene er for lave og at de skal opp. Det rokker likevel ikke ved konklusjonen om at aksjer relativt til renter er interessant, sier Torgersen.
Les også: - Kan gi lav rente enda lenger
- Jeg frykter blodbad (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.