Boligprisene har steget over 40 prosent, siden bunnen i desember 2008 og drøyt 7 prosent det siste året.
Les: - Færre elleville budrunder
I forslaget til statsbudsjett for 2013 foreslår regjeringen å øke ligningsverdiene av næringseiendom og sekundærbolig i formuesskatten fra 40 til 50 prosent av anslått markedsverdi.
Hensikten er å redusere den skattemessige favoriseringen av investeringer i eiendom fremfor sp#229 i bedrift eller bank.
Insentivene til å plassere penger i flere boliger for å spare skatt skal også dempes. Dette gjøres for å bidra til å redusere prispresset på boliger.
- De som investerer i fast eiendom, har over lengre tid hatt en betydelig rabatt i formuesskatten. I 2013-budsjettet foreslår vi å redusere denne rabatten noe for sekundærbolig og næringseiendom. Samtidig økes bunnfradraget til 870.000 kroner. 50 000 færre vil betale formuesskatt enn i dag, sier finansminister Sigbjørn Johnsen, i en pressemelding.
- Eiendomsspekulanter skal tas. Jeg spådde at det ville skje en stadig skjerpelse på ligningsverdien på boliger den gang systemet ble innført i 2010, sier daglig leder Agnes Bergo i Pengedoktoren til DN.no.
Slik slår endringen ut:
- Kan føre til økte leiepriser
- Jeg tror ikke dette vil bety mye for prisbildet i boligmarkedet generelt, rett og slett fordi det ikke vil ha noen innvirkning på nivået på boligbyggingen, som jo er nøkkelfaktoren i boligprisutviklingen, sier sjeføkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret til DN.no.
I den grad tiltaket reduserer interessen for å kjøpe for videre utleie, vil tiltaket redusere tilbudet av utleieboliger, og det kan føre til økte leiepriser, påpeker sjeføkonomen.
- Så selv om tiltaket kanskje helt marginalt kan redusere veksten i eierprisene, vil altså leieprisene kunne øke, og det generelle prisbildet vil være uendret. Det er bare «fordelingen» av prisøkningene på eie- og leiemarkedet som bli litt endret, sier Senneset.
- Kan forverre ubalansene i boligmarkedene
- Slike tiltak vil øke skatteinngangen og dempe budrundene på de mest typiske investeringsobjektene, men kan godt ende opp med å forverre de langsiktige ubalansene i boligmarkedene, hvis byggeaktiviteten også rammes, sier sjeføkonom Jan L. Andreassen i Terra-gruppen til DN.no.
Problemet i boligmarkedene er nivået på husleiene i byene som på sikt også preger prisene for brukte boliger, påpeker Andreassen.
- Husleiene i byene preges i dag sterkt av etterspørselen etter det å bo. Skal du redusere etterspørselen etter boligtjenester i byene, må du enten redusere innvandring og/eller føre en bedre distriktspolitikk og bedre byfornying, sier Andreassen.
Skatteletter for nye boligbygg på Holmlia i Oslo, eller langs bybanen i Bergen er et mulig tiltak for å bedre det langsiktige tilbudet av boliger, mener sjeføkonomen.
- Ønsker du å bedre tilbudet av boligtjenester før valget rekker du ikke bygge mer enn det som allerede er satt i gang. Regjeringen må stimulere utleiemarkedet, eksempelvis ved skattelette for utleie fra egen bolig, eller ved å sette opp gratisbusser fra periferi til sentrum, sier Andreassen.
- 20-.30.000 utleieboliger forsvinner
- Dette grepet vil føre til at utleieboliger vil forsvinne i stor skala, sier administrerende direktør Petter Batta i Huseiernes Landsforening til DN.no.
Deres anslag er at rundt fem prosent av boligmassen er sekundærboliger. Det tilsvarer rundt 100.000 boliger, ifølge Batta.
- Mange av disse er det marginal lønnsomhet på. Derfor vil dette forslaget føre til at mange selges. Da vil 20.-30.000 utleieboliger forsvinne fra markedet. Og de som blir igjen blir dyrere, for alle nye kostnader legges på utleieprisen, sier Batta.
I regjeringens forslag skal sikkerhetsventilen, som innebærer at skattyter kan kreve at ligningsverdien blir satt ned dersom den overstiger 60 prosent av eiendommens dokumenterte markedsverdi, videreføres uendret. Bunnfradraget økes fra 750.000 kroner til 870.000 kroner (1 740 000 kroner for ektepar).
- En økning av fribeløpet til 870.000 i 2013 er vel egentlig ikke mer enn å beholde status quo hvis prisstigningen fortsetter i samme takt, sier fagsjef Gry Nilsen i Skattebetalerforeningen.
Ifølge regjeringen gir forslaget samlet sett netto skattelettelser på om lag 20 millioner kroner. 590 000 skattytere vil få redusert formuesskatt, mens 115 000 skattytere vil få økt formuesskatt. De som får økt skatt, har gjennomgående høy inntekt, og 50 000 færre vil betale formuesskatt.
Les også: Her er alle budsjettlekkasjene (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.