- Det er ekstreme nivåer, sier rente- og valutastrateg Bjørn Roger Wilhelmsen i First Securities til DN.no.
Renten på greske statsobligasjoner har mandag nådd nye rekordnivåer. Lån med to års løpetid har nå en rente på hele 66,9 prosent.
Overlever på nødhjelp
Statsgjeldrenten er i utgangspunktet uttrykk for hvilke lånekostnader et land er stilt overfor dersom det skal låne mer eller refinansiere eksisterende gjeld i markedet.
For Hellas er imidlertid rentene forlengst steget langt over det som kan regnes for bærekraftige nivåer. Landet overlever utelukkende på lån fra de andre landene i eurosamarbeidet og Det internasjonale pengefondet IMF. Rentene i annenhåndsmarkedet får derfor ingen umiddelbar konsekvens for landets finansiering. Wilhelmsen tror imidlertid lånegivernes tålmodighet kan være i ferd med å renne ut.
- Der ser vi allerede at det er stor motstand, sier Wilhelmsen.
Forutsetter vilje
Den kraftige oppgangen i markedsrentene er et signal om at tilliten til Hellas gjeldsbetjeningsevne bare har blitt enda mer tynnslitt. Markedet priser mandag ettermiddag inn nærmere 96 prosent sannsynlighet for at landet misligholder gjelden.
Wilhelmsen understreker at landet ikke kan overleve på kriselån til evig tid. Og at en ny utbetaling forutsetter at långiverne fortsatt er villig til å låne landet penger.
I helgen har det gått rykter om at Tyskland allerede skal være i ferd med å planlegge oppkapitalisering av tyske banker som taper penger dersom Hellas misligholder gjelden. I dag har imidlertid representanter i EU avkreftet at EU arbeider med et scenario som innebærer at Hellas misligholder statsgjelden.
Den såkalte troikaen som låner ut penger til Hellas, som består av sentralbanken ESB, EU, IMF skal ifølge to IMF-kilder som Dow Jones Newswires har snakket med ikke ha andre planer enn å gjennomføre den neste utbetalingen fra kriselånet i slutten av september.
Venter konkurs
Wilhelmsen er likevel langt fra sikker på at det blir tilfellet. Han tror situasjonen ender med en eller annen form for restrukturering av den greske gjelden, som i så fall vil bety at landet teknisk sett er konkurs.
- For meg ser det ut som at det er nære på at det i det hele tatt blir noen utbetaling, siden det er så stor motstand. Det må jobbes veldig hardt for å få alle långiverne til å akseptere en utbetaling til Hellas, sier han.
Får å få ut pengene må Hellas samtidig bevise at landet klarer å gjennomføre de finanspolitiske innstramningene som avtalen om kriselånet innebærer. Også her kan det oppstå problemer. I helgen varslet greske myndigheter at det blir innført en eiendomsskatt som skal skaffe inntekter på to milliarder euro, nok til å dekke inn de 1,7 milliarder euroene som mangler for å overholde avtalen.
- Selv om de gjør store innstramninger gjør de for lite. Det ser ut til at det er et gap mellom det som er nødvendig og det som er politisk mulig, sier Wilhelmsen.
- Stygt på kort sikt
Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebanken 1 Markets tror løsningen på den greske gjeldstragedien kan bli en kontrollert restrukturering av gjelden.
- Ikke bare for Hellas, men også for de andre landene. Det vil svi på kort sikt, men vil gi gevinst på lang sikt, sier Syed til DN.no.
- En skikkelig restrukturering må bety at kreditorene ikke får tilbake lånene. Enkelte banker som ikke har livets rett må gå under. Det blir stygt på kort sikt, men gi grobunn for mer bærekraftig vekst på lengre sikt, sier Syed.
Han tror en gresk konkurs vil være første skritt på veien og gi markedet et etterlengtet svar på hvordan krisen skal løses.
- I stedet for usikkerhet i lang tid får man et svar, selv om det ikke er det beste svaret man kan få, sier Syed.
Les også:
<b>Frykter lånetørke blant bankene</b>
<b>Goldman Sachs: Statsgjeld kan gi europeiske banker problemer</b>
<b>Gresk økonomi enda verre enn fryktet</b>
<b>Euroen faller markert på gjeldsuro</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.