Italias statsminister Silvio Berlusconi varslet tirsdag kveld at han går av. En rutineavstemning om fjorårets statsregnskap avslørte at statsminiisteren ikke lenger har flertallet i underhuset i Parlamentet.
Markedet er imidlertid langt fra overbevist om at Berlusconis avgang løser problemene rundt landets enorme statsgjeld. Renten på italiensk statsgjeld fortsetter videre opp onsdag.
Rekordrente
Italiensk statsgjeld med fem års løpetid omsettes i markedet med en rente på 7,32 prosent onsdag formiddag, det høyeste siden landet ble medlem av eurosamarbeidet i 1999. Renteoppgangen reflekterer at usikkerheten rundt den videre utviklingen i italiensk økonomi bare øker. Renten på lån med ti års løpetid stiger også til over syv prosent i 11.25-tiden onsdag.
«Berlusconis avgang er en nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for at finansmarkedene skal få tilbake tilliten til Italias evne til å betjene sin statsgjeld», skriver sjeføkonom Steinar Juel i morgenrapporten fra Nordea Markets onsdag.
Forskjellen mellom italienske statsobligasjoner med ti års løpetid og tilsvarende tyske statsobligasjoner, som ifølge Financial Times følges tett av markedsaktørene og europeiske politikere, stiger til over 500 basispunkter onsdag. Dette er også det høyeste som er registrert siden eurosamarbeidet startet i 1999.
Det er 100 basispunkter i ett prosentpoeng.
Frykter kollaps
I markedet for forsikring mot mislighold av gjeld, det såkalte CDS-markedet, prises det nå inn en sannsynlighet på 37,05 prosent for at landet vil misligholde gjelden.
Selv om Berlusconi har varslet sin avgang har han gjort det klart at han ikke går av før Parlamentet har vedtatt en krisepakke som tilfredsstiller kravene som EU og Den europeiske sentralbanken ESB har stilt.
Rentene på den italienske statsgjelden begynner imidlertid å nærme seg faretruende høye nivåer og utviklingen ligner på markedsreaksjonene i forkant av de respektive søknadene om krisehjelp fra EU og IMF fra Portugal, Irland og Hellas de siste årene. Tidligere har syv prosent blitt omtalt som en grense der det ikke lenger vil være bærekraftig for nasjonene å utstede ny statsgjeld.
Det britiske cle#229-huset LCH Clearnet øker onsdag marginkravene for kunder som ønsker å handle i italienske statsobligasjoner. Det betyr at kunder som ønsker å kjøpe italiensk gjeld må stille med mer kapital som sikkerhet mot tap. Cle#229-huset gjorde det samme i forkant av at Irland måtte søke om krisehjelp fra EU og IMF.
Samtidig fortsetter den uavklarte situasjonen i Hellas å prege markedene. Rentene på den gresk gjelden stiger også onsdag.
Farlig kombinasjon
«Rentedannelse på greske statsrenter er en vits, 32 prosent på tiårs statslån. Aksjemarkedene i Europa var opp, de forskutterte nok Berlusconis avgang. En pengelens gresk regjering på oppsigelse og et politisk Italia i vakuum er en farlig kombinasjon», skriver Juel i morgenrapporten fra Nordea Markets.
Han viser til at Hellas går mot mislighold senest i desember dersom landet ikke får neste utbetaling på åtte milliarder euro fra kriselånet som EU og IMF ga dem ifjor. Pengene kommer ikke på plass før Hellas har fått en handlingsdyktig regjering som forplikter seg til å følge opp kravene fra EU og IMF.
«Ryker Hellas nå mens Italia driver uten et klart politisk lederskap står fortsatt eurosamarbeidet i fare. ESB vil fortsatt en stund kunne foreta støttekjøp av italienske statsobligasjoner, men kan vanskelig stå i mot den flodbølgen av obligasjonssalg som kan komme», skriver Juel.
Kan trekke ut i tid
Hva som skjer etter at det italienske Parlamentet eventuelt godkjenner innstramningstiltakene i neste uke er fortsatt usikkert. Italienerne har trolig to valg. Selv ivrer Berlusconi for å skrive ut nyvalg der han selv kan komme til å stille som kandidat igjen.
«Det kan gi ham en sjanse til å komme tilbake. Men det kan også skape kaos fordi dagens opposisjonspartier har problemer med å bli enige med hverandre», skriver sjeføkonom Knut Anton Mork i morgenrapporten fra Handelsbanken Capital Markets.
Han mener den mest konstruktive løsningen vil være det andre alternativet, som er et forretningsministerium ledet av eksperter som har makten på midlertidig basis. Makroøkonom Ole André Kjennerud i DnB Nor Markets peker på at italienerne er langt fra ukjente med en slik styreform etter å ha brukt den i både 1993 og 1994.
Kan ta lang tid
Dersom det blir et nytt valg til nasjonalforsamlingen kan det skje tidligst 45 dager og senest 75 dager etter at presidenten offisielt oppløser parlamentet.
«En langtekkelig prosess vil være det minst gunstige for markedet, som hittil har sett ut til å ha hatt en egen risikopremie på Berlusconi og hans mange uttalelser», skriver Kjennerud i morgenrapporten fra DnB Nor Markets.
Han understreker at de underliggende problemene i Italia på ingen måte er løst.
«Den økonomiske veksten for 2012 ventes å være meget svak, og konsensus venter ned mot null prosent i 2012. Det skal lite til før man har en ny resesjon. Betydelige innstrammingstiltak som er nødvendig for å få ned gjelden, som utgjør om lag 120 prosent av bnp, vil gjøre jobben vanskeligere å få veksten i gang. Italiensk industri sliter for tiden», skriver Kjennerud som viser at innkjøpssjefindeksene for Italia de siste månedene har falt mest blant de største landene i eurosonen.
Les også:
VIDEO:
<b>Berlusconi går av</b>
<b>Se hva Berlusconi skrev</b>
<b>Berlusconi mistet flertallet i nasjonalforsamlingen</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.