- Hvis jobben din beholdes trass i at den kan automatiseres og resultatet da blir bedre for kunden - da er du per definisjon på trygd, sier Espen Andersen, førsteamanuensis ved BI.
Han tror det er mange som lever på ”trygd” i dagens Norge, for eksempel rådmannen i en kommune med tusen innbyggere eller folk som plotter inn skjemaer eller sitter på kontorer der de fleste ikke ville møtt opp – hvis det bare fantes en tilsvarende nettjeneste.
Slike nettjenester har staten lenge hatt store ambisjoner om å samle under Minside.no – en portal som skal gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelige og livet lettere for landets borgere. Det går svært tregt .
Fristen for å delta i konkurransen er nå gått ut og juryen begynner sitt arbeid. Vinnerne blir pressentert i august.
Forslagene vil bli vurdert av en jury bestående av Endre Rangnes (EDB), Hans Christian Holte (DIFI), Ingvild Myhre (diverse tele), Morten Thorkildsen (IBM) og Per Morten Hoff (IKT-Norge, juryformann).
Dagensit.no fortsetter å skrive om et smartere Norge. Her finner du mer informasjon:
- Et smartere Norge".
- Regler og skjema for sende oss ditt forslag
- Les alle sakene
- Diskuter muligheter og problemer i vårt forum
- Følg utviklingen på twitter #smarterenorge
Hvilke prosjekter tror du må til for å forenkle Norge?Bli med i konkurransen " Et smartere Norge".
Krever ny generasjon
Motstanden mot endringer og hensynet til arbeidsplasser er dypt forankret i dagens generasjon, mener Andersen. Men de oppvoksende generasjonene, som alltid har hatt nett, vil ikke akseptere at ting ikke gjøre nettbasert og tilgjengelig.
Inntil da vinner man svært få medaljer som sjef i det offentlige for å gjøre endringer som kan koste jobber. Og man er foreløpig et godt stykke unna at samfunnsnytte går foran lokale budsjetthensyn.
- Det kommer til å ta lang tid før man har kultur, prosesser og måle- og belønningssystemer som gjør at man kan ta ut effektene. Noen må dø først, sier Andersen.
Les også: Ingen snakker med it-ministeren
Unødvendig motstand?
Men Norge er slett ikke dårligst i klassen, understreker Andersen. Hvis man sammenligner med andre offentlige systemer er man ganske gode – det er bare det at det meste kan bli veldig mye bedre.
Problemene er ikke hovedsakelig teknologiske lenger, mener han. Utfordringen ligger i organisering, og motstand mot å innføre ting som gjør arbeidsplasser overflødige.
Men ifølge Andersen hadde de knapt trengt å frykte for arbeidsplasser, på tross av den pågående finanskrisen.
- Det ér mangel på arbeidskraft i Norge. Det vil selvfølgelig oppstå nye arbeidsplasser hvis disse forsvinner, sier han.
Kopierer gammel metode
Endringene vil komme, men de kommer til å ta svært lang tid, gjerne en hel generasjon, tror Andersen.
- Ny teknologi blir alltid først brukt til å automatisere den gamle måten å gjøre det på, sier han.
Han viser til hvordan e-post er en bedre kopi av gammeldagse brev, mens tjenester som Facebook og Twitter, som representerer noe helt nytt, kom tiår senere. Han mener dagens prosjekter ofte handler om gammeldagse skjemaer som legges på nett.
- Man må komme dit at man ikke tenker på hvordan det blir gjort i dag, da blir det drevet fremover. Google-generasjonen gidder ikke det tøyset der, sier han.
Godt forkledd sabotasje
Utifra Andersens beskrivelse utgjør dagens middelaldrende en generasjon av sabotørerer – et moderne tilsvar på ødeleggelsen av effektive vevmaskiner under den industrielle revolusjon – maskiner som tok folks jobber.
- Selvfølgelig er det mye av det, men forkledd i lengre utredninger, mener Andersen.
Han sier mange prosjekter stopper opp av årsaker som i bunn og grunn bare handler om vikarierende motiver. Slike hensyn kan være lokaldemokrati, eldre som ikke kan følge med i utviklingen eller nærhetsprinsipper. Personvernhensyn har så langt stoppet det meste av elektronisk kommunikasjon innen helse, noe som årlig koster 300 millioner bare for utveksling av røntgenbilder.
Les også: - Kaster bort 300 helsemillioner og: Nektes internett - må ta taxi
- Innen helse er det enorme summer å spare på integrering av informasjonssystemer. Men så fort man kommer litt opp i beslutningsstrukturene har ikke folk peiling på teknologi. Da er det noen som sier ”personvern” – så sukker alle rundt bordet og så stopper det opp.
Han mener motstanderne har andre motiver og setter opp en ideell situasjon som krav for å innføre det nye, mens det gamle ikke har vært bra.
- Jeg jobbet på sykehus som ung, og da fløt papirjournalene rundt, sier han.
Begynner med det vanskeligste
En annen strategi kan være å hevde noe er for vanskelig.
- Man tar alltid det mest kompliserte tilfellet og sier man ikke kan automatisere. Løsningen er å ta dette ut, slik Skatteetaten har gjort.
Skatteetaten har laget automatisert selvangivelse for de fleste, og latt de mest kompliserte fortsette å levere på papir. Resultatet er svært bra.
- Folk liker ikke å betale skatt, men har likevel et ok forhold til Skatteetaten, mener Andersen.
Har du en plan som kan fjerne sand i det norske samfunnsmaskineriet? Bli med i konkurransen " Et smartere Norge". (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.