EUs finansministre samles i Brussel søndag for å bli enige om tiltak som kan bidra til å stabilisere økonomien i Unionen. Ett av forslagene er å opprette et krisefond pålydende om lag 60 milliarder euro, tilsvarende 476 milliarder kroner.

Men ikke alle blir med på EUs spleiselag. Storbritannia vil nemlig ikke støtte krisefondet som EU ønsker å opprette.

Det er viktig å vise at EU-landene står sammen «for å stabilisere situasjonen», mener britenes finansminister Alistair Darling.

– Men når det kommer til støtte til euroen, er det selvsagt en sak for landene i eurosonen, legger han til.

Vil at alle skal gi garantier
De store underskuddene i eurosonen har de siste dagene presset ned børser rundt om i hele verden. Samtidig har finansmarkedene reagert nådeløst mot euroland med høye underskudd, stor gjeld og lav økonomisk vekst.

Det har skapt frykt for at de kan bli rammet av en krise lik den vi ser i Hellas.

Land som ikke er med i eurosamarbeidet, er allerede beskyttet mot økonomiske problemer av en lånegaranti. Nå vil EU-kommisjonen be finansministrene om å utvide denne garantien slik at den også gjelder euroland, ifølge kilder i EU-systemet.

Kommisjonen vil også be statsrådene om å øke rammen for stabiliseringsmekanismen på 50 milliarder euro med 60 milliarder.

Dermed skal man forhåpentligvis hindre at krisen i Hellas sprer seg videre til andre utsatte land som for eksempel Spania og Portugal.

Ministrene samles i Brussel søndag ettermiddag, og håpet er at de nye stabiliseringstiltakene skal være klare når finansmarkedene åpner mandag.

- Skal forsvare euroen
- Vi skal forsvare euroen. Vi føler vi har en plikt til å sørge for mer stabilitet for valutaen vår. Vi vil gjøre alt som kreves, sa Spanias finansminster Elena Salgado da hun ankom dagens møte, ifølge Bloomberg.com.

Euroen er hardt skadet av de finansielle problemene i Hellas, og den store usikkerheten knyttet til Portugal, Spania, Italia og Irland.

Stormløp mot euroen
Dessuten har spekulantene for alvor begynt å posisjonere seg i forhold til en fallende euro.

Data fra Chicago Mercantile Exchange viser at spekulantene har økt sine shortposisjoner i euroen til rekordhøye 103.400 kontrakter, totalt beløpende til 16,8 milliarder dollar, i uken frem mot 4. mai, ifølge FT.com.

Det betyr at spekulanter har inngått 48.000 nye shortkontrakter i løpet av de siste tre ukene.

Shortkontraktene, der investorene satser på en fallende eurokurs, er nå fire ganger så mange som long-kontraktene, der investorene satser på en stigende eurokurs.

- Ulveflokk
Sveriges finansminister var også klar i sin tale ved starten av dagens møte.

- Til natten, når markedene åpner, har vi ikke råd til en skuffelse. Vi ser nå en flokkoppførsel i markedene, en flokkmentalitet som virkelig er en ulveflokkoppførsel, sa Anders Borg.

Vis alle stillinger

Borg ga også en annen svært klar beskjed:

- Svenske skattebetalere og andre skattebetalere skal ikke behøve å betale for at grekere velger å gå av med pensjon i 40-årsalderen. Det er uakseptabelt.


Les også: Forsøker å stoppe krisen

<b>Spår et nytt ragnarok</b>

<b>Sliter med å overbevise markedene</b>

<b>Problemene i Hellas kan tilta</b>

Portugal vil kutte underskuddet mer (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.