Frankrikes president Nicolas Sarkozy antydet fredag at europeiske banker nå kan bruke nye langsiktige lån hos sentralbanken ECB til å kjøpe statsobligasjoner i annenhåndsmarkedet. Torsdag ble europeiske banker tilbudt ubegrenset likviditet i treårslån med en rente på én prosent.
Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Markets tror imidlertid en slik omgåelse av regelverket kan være oppskriften på en katastrofe.
- En slik løsning kan virke forlokkende. Men den er også en katastrofeoppskrift fordi bankenes balanser vil bli enda svakere enn de allerede er, skriver Mork.
- Dermed fortsetter usikkerheten. Toppmøtet ble fjellet som fødte ei mus, konstaterer sjeføkonomen.
Mork mener likevel at det tross alt kom flere fremskritt under EU-toppenes krisemøte i forrige uke. Men han er likevel ikke så imponert over resultatet.
26 av de 27 topplederne i EU ble blant annet enige om et nytt rammeverk for strengere budsjettdisiplin i eurosonen. Reglene gir større og mer alvorlige konsekvenser dersom medlemslandene ikke overholder de nye budsjettreglene.
Ingen union
Mork påpeker at de nye budsjettreglene likevel ikke innebærer noen ny, finanspolitisk union, selv om Tysklands forbundskansler Angela Merkel kanskje mener det.
- I en finanspolitisk union er statene solidarisk ansvarlig for hverandres gjeld. Det blir de ikke i eurosonen, konstaterer Mork i morgenrapporten fra Handelsbanken mandag.
Reglene innebærer blant annet at landene ikke kan ha et strukturelt underskudd på mer enn 0,5 prosent av brutto nasjonalprodukt (bnp). En overtredelse føre til automatiske budsjettkutt. Mork mener likevel håndhevingen av regelverket kan bli problematisk.
- Stramheten skal fortsatt baseres på prognoser for budsjettåret. Ingenting er sagt om hvem som skal lage prognosene. Heller ikke er det definert hva en skal mene med strukturelt underskudd, skriver Mork i morgenrapporten.
Han mener det er av mindre betydning for en løsning på krisen at Storbritannia ikke ble med på de nye reglene.
Ingen nye penger
Lederne ble også enige om å fremskynde det nye, permanente krisefondet ESM til midten av neste år, samtidig som det eksisterende fondet EFSF. Dette innebærer imidlertid ikke at det er kommet mer penger på bordet.
ESM skal i motsetning til EFSF, som har fått tilført nesten alle sine 440 milliarder euro fra medlemslandene, hente pengene i markedet. Det blir ikke nødvendigvis en lett oppgave, påpeker Mork, og minner om at EFSF allerede har testet ut forholdene i obligasjonsmarkedet.
EFSF har hatt full hyre med å få lånt opp de 11 milliardene de har i dag.
Torsdag understreket sentralbanksjef Mario Draghi i Den europeiske sentralbanken (ECB) at det heller ikke blir aktuelt for sentralbanken å trykke penger for å kjøpe statsgjeld i annenhåndsmarkedet. Det internasjonale pengefondet IMF får riktignok tilført 200 milliarder euro fra de respektive sentralbankene i EU, men ifølge Mork er dette byttelånsavtaler der sentralbankene overfører deler av sine balanser til IMF i bytte mot IMFs egne Special Drawing Rights (SDR), som på sin side blir å regne som deler av sentralbankens reserver.
- Ingen nye penger trykkes og IMF utsteder heller ikke noe nytt, skriver Mork.
Ingen lettelse
Mork ser tre mulige hensikter med det nye regelverket. Han mener det blant annet har vært viktig for EU-lederne å bevege seg fra brannslukkingsstadiet til å legge en langsiktig plan. Dessuten understreker ECBs motstand mot å trykke penger at det fortsatt er hensynet til inflasjonen som er viktigst for sentralbanken.
- På den måten kan en si at euroen forblir en sterk valuta. Mange vil ikke se dette som en sier, men for tyskerne var det viktig, skriver Mork.
EU-lederne håpet nok også at vedtaktene på toppmøtet ville ville gjenopprette tilliten i obligasjonsmarkedene slik at Italia og Spania igjen skulle kunne refinansiere sine lån til renter de har råd til både nå og i fremtiden.
- Dette har imidlertid på ingen måte skjedd, i alle fall ikke så langt, konstaterer Mork.
Italienske tiårsrenter, som hadde falt under seks prosent før møtet, steg over syv prosent og ble liggende rett under syv prosent selv etter at ECB gjorde nye støttekjøp i annenhåndsmarkedet. Spanske renter ligger fortsatt lavere, men har beveget seg tilsvarende mye.
I dag handles tiårige italienske statsobligasjoner med en rente på 6,81 prosent, mens den spanske tiåringen har en rente på 5,72 prosent.
Mork understreker at bildet kan endre seg over tid og at planene blir mer overbevisende når de nye reglene faktisk blir presentert i begynnelsen av mars neste år.
- Problemet er naturligvis at det er tre måneder til begynnelsen av mars. I mellomtiden må Italia refinansiere store beløp. Det kan tære nok på ressursene til at de kan få akutte betalingsproblemer før vi kommer til mars, skriver Mork.
Les også: Strateger venter euro-smell
Vrede i vente for Cameron (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.