Det hersker full forvirring rundt skjebnen til Hellas torsdag ettermiddag. Den store usikkerheten spisser gjeldskrisen i eurosonen til det ytterste.
Les også: Papandreou dropper folkeavstemning
IMF og EU har nemlig gjort det klart at Hellas ikke vil motta neste utbetaling av det internasjonale kriselånet før landets innstilling til EUs nye redningspakke – som innebærer kraftige kutt i offentlige utgifter – er avklart.
- Økt sannsynlighet for ukontrollert konkurs
Hellas sier selv at det kan gjøre opp for seg frem til midten av desember. Etter det er det tomt for penger.
- Vi må huske at Hellas er konkurs allerede. Men sannsynligheten for en ukontrollert konkurs har økt betraktelig de siste par dagene, konkluderer First Securities’ analysesjef for kreditt, Pål Ringholm.
Dette er selve skrekkscenariet. I sin morgenrapport skriver Handelsbanken Capital Markets at en gresk kollaps vil smitte over på Italia, tvinge de som har forsikret obligasjonsholderne til store utbetalinger på såkalte Credit Default Swaps (CDS), og skape en bankkrise på kontinentet.
Verre enn Lehman
Seniorøkonom Kari Due-Andresen sier rett ut at konsekvensene kan bli verre enn forrige finanskrises herjinger.
- Det er vanskelig å si at det er mer betryggende nå enn i 2008. Det er så mange problemer med statsgjelden i Hellas og Italia. Hvis disse forholdene kommer helt ut av kontroll, så er vi ikke tryggere nå. Da ser vi for oss en krise på linje med det som skjedde etter Lehman Brothers-konkursen – og vel så det, sier hun til DN.no.
Til nå har ikke International Swaps and Derivatives Association (ISDA) erklært en såkalt ”kreditt-hendelse” på gresk gjeld, hvilket innebærer et ufrivillig mislighold. Skulle redningsplanen forkastes og Hellas være ute av stand til å betale gjelden sin, er risikoen derimot høy for det.
- Kan utløse ras
Både Due-Andresen og Ringholm sier det er vanskelig å beregne hvor store beløp dette representerer, men at ringvirkningene uansett kan bli enorme.
- Problemet er at hvis disse CDSene forfaller, hvis folk vil ha dekning for de obligasjonene de holder i Hellas, kan det utløse et ras, sier Due-Andresen i Handelsbanken.
- Frykten er at det skal spre seg veldig raskt i markedet, at man får "bank runs", at folk blir nervøse og tar pengene sine ut av banken. For de bankene som har garantert for CDSene må jo da betale, og da vet man ikke om investeringen i banken er trygg lenger.
Ringholm er helt enig.
- Det er spredningseffekten som er farlig her, sier han.
- En gresk konkurs er forferdelig for grekerne, men det er isolert sett ikke et problem for de andre syv milliardene innbyggerne på denne planeten. Det er spredning videre og at andre kaster kortene, som er frykten, legger han til.
Bazooka
Begge økonomene er enige om at et ustyrt mislighold i Hellas egentlig ikke er en nødvendig betingelse for at ting skal gå galt for Italia. Bare frykten kan få investorene til å miste tilliten til Italias evne til betjene gjelden sin.
Ringholm påpeker at Den europeiske sentralbanken (ESB) har prøvd å støtte Italia med kjøp av statsobligasjoner de siste dagene, uten helt å lykkes. Ifølge ham rykker siste utvei nærmere og nærmere:
- Det er fortsatt et lønnlig håp om at et giret EFSF kan roe det ned for en periode. Fungerer ikke det er det bazooka’en som står igjen.
Med «bazooka» sikter Ringholm til pengetrykking i form av massive støttekjøp av italienske obligasjoner.
- Da må man bare krysse fingre og det som er for at vi ikke får høy inflasjon.
- Da rakner det
Due-Andresen tror imidlertid det er lite sannsynlig.
- ESB kan i teorien trykke penger og kjøpe obligasjoner. Men Tyskland har hele veien vært sterkt imot det, for de frykter inflasjon, og for ESBs omdømme. Det vil nok sitte ekstremt langt inne.
I det hele tatt er Handelsbanken-økonomen pessimistisk.
- Forrige uke så det ut som det ville gå bra. Men markedene tror ikke på det. Det må politisk lederskap til. Italia må komme med en troverdig plan for hvordan de skal få budsjettene sine i orden, og Hellas må vise seg samarbeidsvillige. Jeg tror det er stor fare for at disse to tingene ikke kommer på plass, sier Due-Andresen, før hun legger til:
- Da rakner det. Og da er det ikke sikkert man har noe nett som kan fange det opp.
Les mer:
ESB kutter renten i eurosonen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.