Når Europa nå krabber seg ut av de gigantiske gjeldsproblemene er det spesielt én ting man bør være spesielt redd for, mener sjeføkonom Øystein Dørum i DnB Nor Markets.
- Overraskelsene, sier han til DN.no.
Der verste som kan skje er at myndighetene i de mest utsatte landene kommer med følgende utsagn:
"Sorry, prisen for å stramme inn er altfor høy. Vi glemmer det langsiktige og fokuserer på det kortsiktige, og strammer ikke til like mye som vi hadde trodd".
For med svikt i det offentlige velferdstilbudet, lav vekst, deflasjon og massearbeidsledighet kan prisen Europa må betale for å komme seg tilbake på bena igjen blir for høy.
- Konsekvensen blir at man i det korte bildet får mer etterspørselsstimulanser, men at markedene samtidig ikke vil være med på det og trekker inn lånevilligheten sin. Dette vil i større grad gjelde land som er på kanten; Irland, Portugal, Spania og Hellas i særdeleshet, enn land som Tyskland og Storbritannia, sier Dørum.
Omfattende systemkrise
- Da kan vi få en ny, akutt gjeldskrise, der landene som er på kanten sliter med å finansiere seg, og hvor det kanskje blir åpenbart at resten av EU-fellesskapet vil få problemer med å dekke opp finansieringsbehovet. Da kan vi være i en situasjon med en mer omfattende bank- og systemkrise som trigger en ny nedtur, legger Dørum til.
En eventuell uvillighet til å stramme inn kan ta flere former. Én variant er at man strammer inn mindre, og skaper mistillit. En annen variant er at mistilliten kommer som følge av et stemningskifte i markedet.
En tredje variant er at man går aktivt ut og sier at man ikke betaler, som er mer sannsynlig for Hellas enn for de andre landene.
- Det er mange grader av dette. Men det kan godt tenkes at det blir for mye "hardship", og at det er lettere å restrukturere gjelden og komme ut av det med en lavere gjeldsnivå og svekket tillit hos aktørene. Da får man et mye lavere gjeldsnivå som er lettere å betjene, sier Dørum.
Ikke åpenbart med krise
Hvor mye bølger et slikt scenario skaper, avhenger av om det er ventet eller ikke.
- I Hellas kan det til en viss grad sies at det er ventet, dersom man ser på konkursprisingen. Så hvis Hellas på nyåret sier at de vil foreta en ryddig avvikling av boet, så er det ikke åpenbart at det vil trigge en alvorlig krise i Europa, sier Dørum.
Han mener at eurosamarbeidet ikke nødvendigvis vil settes alvorlig på prøve med et Hellas som går konkurs.
- Men det igjen er fundamentalt avhengig av hvordan det står til i Irland, Spania og Portugal - og i viktigere land som Frankrike og Italia, sier han.
Solidariteten vil forsvinne
Han er overbevist om at grunnen til at Hellas fikk en så stor hjelpepakke, ikke først og fremst handlet om solidaritet til grekerne.
- Det handlet mer om solidaritet med det europeiske banksystemet og solidaritet med de andre landene i Europa, som sto lagelig til for hugg, sier han.
- Den dagen kringvernet om Hellas ikke er viktig lenger fordi de andre landene står støere, og Hellas mislykkes, er jeg ganske sikker på at den solidariteten er borte.