Den norske banknæringen har i motsetning til sine amerikanske, britiske og islandske kolleger vært skånet for de største tapene i kjølvannet av finanskrisen. Ingen større norske bankvirksomheter har blitt tvunget til å kaste inn håndkleet, og flere av lånene som ble gitt av staten da det internasjonale pengekredittmarkedet stoppet opp, har blitt tilbakebetalt med god margin.
Les også: - Flaks, flinkhet og forsiktighet og - Man får mer flaks jo mer man trener
Situasjonen i Danmark har imidlertid vært langt mer dramatisk, og enorme tap innen spesielt eiendom har gjort at banker har gått overende.
Les også: Dansk bank konkurs og Dumper danske banker
Potensielle tap i Sverige
Mangeårig bankanalytiker og nå senioranalytiker Carl Erik Sando i Odin-fondene mener danske myndigheter foreskrev god medisin for problemene som oppstod ved å være knallhard i forhold til banknæringens tapsengasjementer. Han er langt mer bekymret for situasjonen i vårt naboland Sverige.
- Danmark har vært hardest, og langt hardere enn i vårt naboland. Der ligger det en potensiell bombe, sier Sando til DN.no.
Senioranalytikeren ønsker ikke utdype hvilke sektorer eller banker som han vurderer som mest utsatt, men peker på at det generelt ligger høy risiko i en eksponering mot Baltikum.
- Baltikum er åpenbart hvor det store volumet av mislighold ligger. Tradisjonelt er det jo alltid på bortebane man har mest å stri med. Jeg vil bare male med bred pensel og si at her har man på forskjellige vis noen problemstillinger som vi skal få lov til å bakse med en tid videre, sier han.
Den norske modellen
På en presentasjon torsdag roste den tidligere bankanalytikerens norske myndigheters håndtering av bankkrisen tidlig på 90-tallet. Da gikk næringen på solide tap, som førte til at aksjonærene, blant annet i daværende Kreditkassen, fikk sine verdier slettet. Krisen i tur ga opphav til statens eierskap i den norske banknæringen i dag, som i DnB. De harde kravene som ble stilt av norske myndigheter den gang har lagt grunnen for at Norge har klart seg såpass godt gjennom finanskrisen, ifølge Sando.
Analytikeren mener hard lut virker. Og det virker langt mer effektivt enn alternativet. Ved å rive av plasteret i én omgang, og plassere regningen ett sted, legger man raskt grunn for ny vekst. Mens omvendt, ved hele tiden å sende regningen videre og ikke ta bankenes tap, utsettes problemene og den økonomiske gjeninnhentingen blir langt langsommere. Det er dette han frykter skjer i USA, og i andre internasjonale markeder.
- Måten Norge håndterte det på tidlig på 90-tallet var også grunnen til at vi kom så raskt i gang igjen, sier Sando til DN.no.
Han mener norske banker har kommet "fantantastisk" bra ut av finanskrisen, og at det er lite å sette fingeren på i det norske bankmarkedet.
- En internasjonal uthalingstaktikk
Medisinen som velges i det ulike markedet er imidlertid politisk betinget. Det finnes sterke krefter som motvirker det å ta større tapsavsetninger og som stagger innføringen av en generell skjerping av bankenes likviditets- og kapitalkrav, ifølge Sando. Hans tese er at en rekke myndigheter uthaler innføringen av strengere regler for å la bankene styrke soliditeten i mellomtiden. Med andre ord, gambler myndigheter og banker på at markedene vil bedre seg i slik grad at kundene, herunder bedriftene, vil kunne betale sin gjeld og mer til. Internasjonalt er det åpenbart at det er taktikken, ifølge Sando.
- Jeg er litt forundret over at mange land, som i utgangspunktet er mer kapitalistiske enn vi er, har valgt denne uthalingstaktikken, sier han.
- Regningen sendes videre
Taktikken er også risikabel. Til syvende og sist må noen ta regningen. Og det er pensjonssparerne som vil lide, ifølge senioranalytikeren.
Sando viser til at USA største boliglånsstitusjoner, Fannie Mae and Freddie Mac, i praksis er eiet av den amerikanske sentralbanken. Boliglånsinstitusjonene har så mange misligholdte engasjementer nå at de utgjør cirka en fjerdedel av Feds totale balanse, ifølge ham. Dét er også hovedårsaken til at man kan forvente nullrente i USA i lang tid fremover. Fed vil ikke våge å heve renten fordi da vil verdien på misligholdte engasjementene og boligrelaterte lånene falle. Fed er fanget, forklarer han.
Les også: Obama advarer om fare for ny finanskrise
- Det er egentlig pensjonssparerne som til syvende og sist må ta regningen av den måten man her løser krisen på. Alternativet er som man gjorde i Norge, hvor lånetakerne gitt konkurs og man fikk tidlig tydeliggjort hvor regningen lå. Nå prøver man på å skyve på det og satse på at pensjonsparerne ikke skjønner hva som foregår. Det er å satse på at de er sløve, sier Sando.
- Tillater slurvete bokføring
Når en bank får et engasjement som går i mislighold, så kan banken velge å overta det, skrive engasjementet ned, og senere selge det ut igjen etter en prosess. Sando peker på at bankene vegrer seg for slike prosesser. Bankene vil påføres tap, og atpåtil eventuelt måtte be myndighetene om hjelp. Han kaller det en renselsprosess, og "kapitalismens ultimate vaskemaskin".
- Det er åpenbart at disse belastningene har man ikke være villige til å gjøre i en rekke toneangivende land. Da lar man heller bankene slippe unna med en ganske slurvete bokføring av disse engasjementene. De velger også å finansiere bankene med gratis penger slik at de kan holde dette på sine egne bøker uten at det blir for synlig. Det er et politisk valg, som man må respektere for det det er, sier Sando, og legger til;
- Dette er høyst sannsynlig en av årsakene til at gjeninnhentingen kommer til å ta lenger tid, og blir uthalt i tid i forhold til hva vi ellers skulle vente på dette stadiet..
Les også: - Bedringen i økonomien er svakere enn ventet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.