- Det var ingen vei utenom dette, sier makroøkonom Shakeb Syed i Handelsbanken Capital Markets.

Hellas' statsminister George Papandreou har i dag bedt EU og IMF om å aktivere kriselånspakken på tilsammen 45 milliarder euro. Landets gjeldsproblemer har fortont seg som nærmest uoverkommelige etter at lånekostnadene har gått i været de siste dagene.

Neste låneforfall kommer allerede 19. mai. Da forfaller 8,5 milliarder euro som landet må betale.

- Det er rett rundt hjørnet. De hadde ikke klart å hente de pengene i markedet uten å måtte betale skjorta. Jeg så det derfor som veldig sannsynlig at pakken ville komme, sier Syed.

Kan være et spill
Denne uken har greske myndigheter, IMF og EU hatt samtaler i Aten om hvilke krav Hellas må oppfylle for å kunne motta kriselånene. Seniorøkonom Bjørn Erik Orskaug i DnB Nor Markets tror dagens formelle forespørsel fra den greske statsministeren kan være et forsøk på å få fortgang i prosessen.

- I en forhandling kan det være tungt for Hellas å svelge en del krav. Det at statsministeren sier til alle, inkludert egne landsmenn, at landet må ha denne pakken, kan gjøre det lettere å få aksept for at landet må føye seg etter kravene som IMF og EU setter. Den kan være et spill, sier Orskaug.

Redningsplanke
Krisepakken som Hellas nå har bedt om inneholder lån på inntil 30 milliarder euro fra EU som skal komme i løpet av de kommende 12 månedene. I tillegg skal 15 milliarder euro komme fra IMF i løpet av de neste 18 månedene.

Hverken Orskaug eller Syed tror at pakken er stor nok på lengre sikt.

- I forbindelse med forhandlingene mellom IMF og Hellas har det vært nevnt at Hellas har et finansieringsbehov på 150 milliarder euro i løpet av de neste tre årene. Da strekker jo ikke pakken til, sier Orskaug.

- Det er en redningsplanke. Men jeg vet ikke om du kommer seg helt til land med bare én planke å flyte på, sier Syed.

Rentehopp
Denne uken har renten på gresk statsgjeld gått i været, blant annet etter spekulasjoner om at Hellas vil gjennomføre en restrukturering av gjelden, en restrukturering som kan komme til å gå på bekostning av obligasjonseierne. Orskaug mener en mulig restrukturering fortsatt er aktuelt, siden det er langt fra sikkert at EU og IMF kan komme opp med kriselån som er stort nok til å dekke hele refinansieringsbehovet som landet har de kommende årene.

- Da må man kanskje restruktuere gjelden. Det blir spekulert i om at Hellas gjør en frivillig restrukturering, at man ber om å betale litt senere, sier Orskaug.

Les også: - Kan gi verden et nytt Lehman-sjokk (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.