Frykten for en fullstendig kollaps i spanske statsfinanser fortsetter å prege europeiske finansmarkeder. Tidligere på dagen onsdag steg rentene på spansk statsgjeld til nivåer som er de høyeste siden eurosamarbeidet startet i 1999.

  • Spansk statsgjeld med to års løpetid ble onsdag morgen for første gang handlet med en rente på over syv prosent. Renten nådde 7,09 prosent før den falt tilbake igjen.
  • Spanske femårslån ble handlet med en rente på 7,74 prosent onsdag morgen, en oppgang på 14 basispunkter siden tirsdag.
  • Spanske tiårslån, som regnes som referanserenten, steg til 7,71 prosent, en oppgang på seks basispunkter siden tirsdag

- De lange statsrentene trakk videre opp tirsdag og femårsrenten er nå høyere enn tiårsrenten. Dette tolkes ofte som et signal på økende risiko for mislighold. Nivået på rentene er nå så høye at dette ikke er bærekraftig over tid. skriver seniorøkonom Knut A. Magnussen i morgenrapporten fra DNB Markets onsdag.

Kan bli nødt til å be om hjelp
Onsdag ettermiddag har rentene riktignok falt noe tilbake og tiåringen handles nå med en rente på 7,45 prosent. Nivåene er imidlertid en klar indikasjon på at markedet er i ferd med å fullstendig miste tilliten til at statsminister Mariano Rajoy vil klare å løse landets gjeldsproblemer.

Utfordringen er at renteoppgangen i seg selv blir selvforsterkende for landet. Når rentene øker blir det enda vanskeligere for landet å refinansiere eksisterende gjeld i markedet - det øker markedets frykt for mislighold, noe som i sin tur får markedet til å sende rentene enda høyere.

Hellas, Portugal og Irland måtte alle søke EU og IMF om krisehjelp da markedsrentene ble så høye at de i praksis var utestengt fra å refinansiere gjelden i markedet:

  • Hellas ba om krisehjelp 23. april 2010: Da var renten på landets tiårige statsobligasjoner på 8,942 prosent, ifølge Dagens Næringsliv.
  • Irland ba om krisehjelp 21. november 2010: Da var renten på landets tiårige statsobligasjoner på 8,401 prosent.
  • Portugal ba om krisehjelp 6. april 2011 etter at renten på landets tiårige statsobligasjoner nådde 8,802 prosent.
  • Spanias tiårige statsobligasjoner handles til sammenligning med en rente på 7,455 prosent onsdag ettermiddag.

- Hvor lenge Spania kan leve med de høye rentene er det derimot vanskelig å være konkret på. Problemet er at rentene kan komme til å fortsette å stige raskt, slik tilfellet var i de små kriselandene. I så fall vil situasjonen bli mer akutt og vil kunne fremtvinge en redningspakke, skriver Magnussen i oppdateringen.

Kan ikke redde alle
Spania har allerede fått 100 milliarder euro fra EUs nye og permanente krisefond ESM til å støtte den kriserammede banksektoren i landet. En eventuell ny krisepakke til Spania vil imidlertid gjøre et solid innhugg ESM, som totalt er på 500 milliarder euro.

- Om denne pakken skal sikre finansiering i to år fremover, trengs det anslagsvis rundt 300 milliarder euro. Siden bankpakken allerede har spist hundre milliarder fra den totale kapasiteten til ESM, vil det da ikke blir mye igjen til andre formål, konstaterer Magnussen.

Det er langt fra noen hemmelighet at også Italia, som er eurosonens tredje største økonomi, sliter med tilliten til landets evne til å håndtere statsgjelden. Med dagens nivå på krisefondet vil ikke EU være i stand til å redde både Italia og Spania.

Ber om fortgang
Tirsdag ba Spania om at tiltakene fra det siste EU-toppmøtet i slutten av juni blir implementert så raskt som mulig . Da ble det blant annet bestemt at krisefondet kan bli brukt til å støtte banker direkte og at det kan gjennomføres støttekjøp av enkeltlands statsgjeld i markedet.

- De fleste av vilkårene som må oppfylles er imidlertid ikke på plass. Istedet er det derfor trolig at Spania blir tvunget til å søke om en fullskala krisepakke fra EU og IMF, skriver Sanna Eckhardt i en oppdatering fra SEB onsdag.

I markedet for forsikring mot mislighold av gjeld med såkalte Credit Default Swaps, prises det nå inn en sannsynlighet for at Spania misligholder gjelden på 43,3 prosent, ifølge CMA Datavision. Til sammenligning har Norge en mislighodssannsynlighet på 2,95 prosent.

- Markedene priser inn en høy sannsynlighet for et spansk mislighold, drevet av økt bekymring for de spanske regionenes finanser, skriver Ekhardt og viser til at Katalonia, en region på størrelse med Portugal, har innrømmet at den har bedt om krisehjelp fa myndighetene. Tidligere i uken meldte spanske medier at så mange som syv av i alt 17 regioner skal ha behov for krisehjelp fra myndighetene.

Krisepakken rykker nærmere
SEB-analytiker Andreas Johnson peker på at den spanske sentralbankens estimat for bnp i andre kvartal, som ble sluppet mandag denne uken, tyder på at fallet i spansk økonomi tiltar i styrke og at det heller ikke er tegn på at boligmarkedet stabiliseres og at bankenes andel av misligholdte lån derfor vil måtte fortsette å øke.

- En spansk søknad om nødlån rykker dermed stadig nærmere. SEBs vurdering er at dette kan finansieres gjennom de ressursene som kan bli gjort tilgjenglig gjennom støttefondene EFSF og ESM, samt fra IMF. Hovedproblemet er dog at en utbetaling av nødlån til Spania vil innebære at det i praksis blir umulig å finansiere et nødlån til Italia og å gi fortsatt støtte til Irland og Portugal. For å klare det må det tilføres ytterligere kapital, noe som vil bli svært vanskelig å gjennomføre politisk, skriver Johnson.

Les også:

Avis: - Spania risikerer umiddelbar finansiell kollaps

Vis alle stillinger

Norge stemmer for alle IMF-kutt

Tyskland ber Spania søke krisepakke

- Nedgraderingen oversygger ikke vår markedstillit (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.