Da finansminister Kristin Halvorsen la frem statsbudsjettet i dag, var det få endringer i skatte- og avgiftspolitikken for bedriftene.
Skatteadvokat Audun Frøland i revisjonsselskapet Deloitte mener det er positivt at regjeringen gjør skattesystemet mer forutsigbart gjennom få endringer.
- Det er positivt at det er stabilt, og at det ikke er store endringer. Endringene er primært innenfor formuesskatt, knyttet til boligskatt og næringseiendom som ikke leies ut. Det er få endringer, og de holder stabiliteten i skattesystemet, sier Frøland til DN.no.
Prøver på rettferdighet
Den største endringen i statsbudsjettet er for privatpersoner. I statsbudsjettet kommer det nemlig frem at regjeringen går inn for å endre den norske boligskatten.
Les også: Slik blir den nye skatten
Blant annet skal det innføres et arealbasert system for formuesverdsetting av bolig, som tar sikte på å fastsette ligningsverdi av egen bolig til 25 prosent av omsetningsverdi.
I tillegg økes bunnfradraget til 700.000 kroner for enslige og 1,4 millioner kroner for ektepar. Totalt vil dermed 120.000 færre enn i dag betale formuesskatt.
- Når det gjelder den nye formuesverdsettingen av bolig, så ser det ut til at man prøver å få en mer rettferdig tilnærming mot markedsverdi. Men systemet de er i ferd med å etablere ser ut til å legge opp til en voldsom administrasjon for å få fastsatt formuen på boligen til folk, sier Frøland.
- Jeg er litt usikker på om de vet konsekvensen av den administrasjonen de setter igang, legger han til.
Feilkilde på 50 prosent
- Hvor stort system vil det kreve?
- Enhver bolig i Norge må nå fastsettes etter de nye reglene. Inputen må komme fra personene selv som eier boligene. Man kan raskt få en feilkilde på 50 prosent allerede fra starten av, i forhold til at folk selv skal prøve å forstå et antagligvis relativt komplisert skjema. Man skal beregne blant annet noe som heter p-rom, og bare i Oslo kommer vi til å få uttallige forskjellige satser.
- Man kan jo se på aksjonærregisteret som vi har friskt i minne. Det gjaldt personer som eier aksjer, og det har vært, og er tildels fortsatt, kaos. Man kan bare tenke seg når alle nå skal redegjøre for boligen sin. Jeg er ikke så sikker på om den ytre etat og Skattedirektoratet er så veldig glad for dette. Dette er en typisk rettferdighetsøkonomi, der alt skal settes inn i et system.
- Vil det koste mer enn det smaker?
- Det vil jeg tro. Men i forståelsen av hva de gjør, er det vel for å få en mer rettferdig fordeling.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.