- Å tro at man kan operere i disse områdene helt uten risiko, er urealistisk, men det er selskapenes oppgave å sørge for at denne risikoen blir så liten som mulig. Man kan ikke være i dette området uten å ta sikkerhet veldig alvorlig, sier John Deverell til DN.no. Han er tidligere britisk militær med betydelig akademisk ballast, som jobber som sikkerhetsrådgiver i Nord-Afrika og Midtøsten for både myndigheter og selskaper.
Den eksterne granskningsgruppen etter terrorangrepet mot det Statoil-deleide gassanlegget i In Amenas i Algerie i januar i år stiller spørsmål ved om Statoil og de andre eierne i for stor grad baserte seg på militær beskyttelse av anlegget.
Les mer: - Jeg har ikke vurdert å trekke meg
- Overrasket
Deverell har tidligere satt seg inn i In Amenas-angrepet og kommentert deleier BPs ansvar i britiske medier, men har bare fått presentert hovedfunnene i Statoils granskingsrapport som ble lagt frem i dag. Blant annet at selskapets generelle sikkerhetsforståelse er lav.
- Dette er tydelig en vekker for dem. Jeg er overrasket. Statoil har ry på seg for å være et selskap som tar vare på sine ansatte, sier han, og legger til:
- Som ansatt i et selskap som har virksomhet i disse landene ville jeg vært veldig opptatt av at selskapet har høy oppmerksomhet rundt sikkerhet, også hvis jeg var i familien til en av de ansatte.
Han understreker at han ikke vil kritisere Statoil, eller noen andre, for akkurat dette angrepet.
- Er terroristene mange, veltrente og målrettede kan det være svært vanskelig å avverge et slikt angrep, sier han.
Påvirker aksjekursen
Børsnoterte selskaper som Statoil og BP har, i tillegg til ansatte, aksjekurs og investorer å tenke på. Deverell mener sikkerheten på anleggene nå får økt oppmerksomhet også fra markedet.
- Investorene i denne typen selskaper har brent fingrene sine på så mye de siste årene. De vil vite at sikkerheten er tatt hånd om. Investorenes inntrykk av selskapenes kontroll med dette vil reflekteres i aksjekursen. Dårlig sikkerhet senker aksjekursen, mener Deverell som kom tilbake til London fra Midtøsten i dag morges.
Og sikkerhet for et selskap er både den som er ivaretatt av andre, slik som i dette tilfellet Algeries militære, og sikkerheten i «den indre ring», som han kaller det, som selskapet selv har ansvaret for.
Statoil innrømmet i dag at selskapet nesten ikke hadde innsikt i- eller innflytelse over sikkerheten på anlegget, til tross for at selskapet hadde 17 ansatte på In Amenas.
Deverell mener Statoils respons etter hendelsen og i dag viser at hendelsen har vært en voldsom lærepenge for selskapet, og at de nå viser oppriktighet og åpenhet.
Må overvåke
I tillegg til egne landanalyser må det forventes at selskaper samarbeider med både lokale myndigheter og sin egen ambassade.
- Ambassadene er blitt mer oppmerksomme på landets kommersielle interesser de siste årene, så det burde være mulig, sier Deverell.
- Men er det blitt mer sannsynlig med et angrep mot kommersielle interesser?
- Det er ingen av oss som helt klarer å forklare logikken til terroristene, men de er i alle fall ute etter internasjonale mål. Det gir internasjonal oppmerksomhet, i tillegg til at det er et nederlag for den nasjonale regjeringen og vil skape et internasjonalt press på denne, sier han.
Blodig historie
Deverell understreker at grensene i Nord-Afrika er svake, og at man ikke kan sammenligne det med stengte europeiske grenser. Sikkerhetsrisikoen er dermed ikke spesifikk for et land.
Statoil har i dag virksomhet i 31 land utenom Norge. Da Statoil kjøpte en andel av gassprosjektene In Salah og In Amenas av BP i 2003, var landet akkurat ferdig med en blodig borgerkrig.
- Etter at borgerkrigen tok slutt i 2001 har det vært en kontinuerlig tilstedeværelse av opprørere sør i Algerie. Etter krigen har de dreid over fra å være en ren opprørsbevegelse til å bli en jihadistisk terrorgruppe med bånd til Al-Qaida, sier professor Knut Vikør ved Universitetet i Bergen til Aftenbladet.no.
Les også: Statoil-granskninger avdekker kritikkverdige forhold
Fagforeningene sjokkert over sikkerhetssvikt
Les også på DN.no:
- Dette har ført til milliardtap (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.